Saturday, May 16, 2020

Gradvis tilbake til eit normalt liv?

No har eg vore så lenge heime at det nesten kjennest vanleg at eg ikkje skal i kyrkja på søndagen, og at alle bibelstudie og samlingar skjer på nettet. Men kor lenge skal det gå før alt blir normalt igjen, skal tru? Studentane skal ha nettundervisning heilt fram til sommarferien, det vil seie ut juli. Det merkast allereie at dei kan bli trøytte av å sitje framfor datamaskinen ein heil skuledag, så dei ikkje orkar å vere med på Bible Club om kvelden. Likevel er det fleire som prioriterer det.

Kvar dag må eg ha meg ein tur ut langs elva, anten å gå eller jogge, eller berre ein rask sykkeltur. Ofte finn eg blomster å ta med heim. Biletet over tok eg 5. mai. Då hadde desse gule irisane nettopp byrja å blomstre, men i løpet av desse to vekene har eg fleire gonger tatt med meg heim. Der er mykje å ta av, så det merkast lite at eg plukkar med meg heim litt.


Eg har ikkje vore i Nima og hatt klasse sidan tidleg i mars, men denne veka fekk eg endeleg dei fleste med på Zoom-klasse. Og dei vil gjerne ha engelskklasse kvar veke resten av mai.

Her er Nima-gruppa på tirsdagskvelden. Vi les no om Paulus sitt liv, om korleis motstandaren vart omvendt og vart ein kristen misjonær.

Unntakstilstanden for heile landet vart utvida frå 6. mai til å gjelde ut mai månad, og skulane også her i Matsue har vore stengde. Nettundervisning er ganske ukjent i grunnskulen og på vidaregåande skular, så elevane får oppgåver tilsendt som dei skal jobbe med og levere når dei kjem tilbake på skulen att.
Eg har litt engelskundervisning med ei jente som går på vidaregåande, og forrige laurdag viste ho meg ein bunke ho nettopp hadde fått på døra.



Alle papira skal utfyllast i løpet av dei tre vekene med heimeskule, og minst 10 sider i kvar bok skal lesast. Eg tenkte stakkars lærarar som skal sjekke tre vekers arbeid! Det er 40 elevar i kvar klasse.

Unntakstilstanden som skulle gjelde til 31. mai, vart for eit par dagar sidan oppheva for 39 av dei 47 fylka i landet sidan det ikkje har vore meldt nye smittetilfelle der siste veka. Så igår vart det kunngjort at skulane opnar igjen 25. mai. Det betyr kanskje at jenta på biletet ovanfor slepp å gjere alle oppgåvene. Men idag sa ho at det blir berre gradvis oppstart på skulen, sidan det ikkje er plass til alle på ein gong.

WJELC har bestemt at kyrkjene skal halde stengt ut mai også i område der unntakstilstanden er oppheva. Det betyr at vi framleis skal halde oss mest mogleg heime. Neste søndag skal eg preike i Izumo, men det blir sendt herifrå, og som etterpå blir lagt ut på YouTube. Samme kveld skal eg ha direktesending med internasjonal gudsteneste på Facebook, så veka som kjem, blir det mykje jobbing. Du som ber, hugs gjerne på meg.

Når eg skal starte med å ha samlingar heime hos meg igjen, veit eg ikkje enno. Eg håper eg etterkvart kan invitere mindre grupper. Enkelte vil ikkje bruke Zoom, og praten over tekoppen er også viktig. Og Bible Club-medlemmene saknar nok middagen.

Idag har eg forresten vore på storsamling! Det kristne studentlaget bruker kvar vår i mai å arrangere velkomstsamling for nye studentar. Då reiser dei gjerne eit stykke over fylkesgrensene for å treffast, men det var ikkje mulig denne gongen. Dermed så vart det samling framfor skjermen. Og der fekk vi plass til ganske mange! Ifrå universitetet her i Matsue var fem studentar med, og to ifrå andre høgskular i byen var også med. Fleire av desse har ikkje truffe kvarandre ansikt til ansikt enno.

51 studentar, derav 16 førsteårsstudentar og 10 andre som ikkje har vore med i KGK før, det lovar bra for det nye skuleåret! Finn du meg blant alle desse ungdommane, forresten?

Dette er studentar frå distriktet Chugoku og Shikoku i vest-Japan. I juni blir det arrangert "dagsleir" på samme måten som idag, og sommarleiren 18.-20. august blir også på nett. Det blir annleis, men kanskje også ei muligheit til å få med fleire enn dei som har tid og råd til å reise langt for å vere med på leir.

Som avslutning må eg få vise deg hagen min. For eit par veker sidan kjøpte eg nokre blomsterpotter og to tomatplanter. Det blomstar framleis fint på verandaen, og tomatplantene strekkjer seg nesten for kvar dag. Eg har sett i gong ein tippekonkurranse på Facebook om kor mange minitomatar eg kjem til å få, og hittil har femten personar gjetta frå 23 til 126 tomatar. Legg gjerne att ein kommentar under og bli med i konkurransen. Premien har eg ikkje bestemt enno.

 Når det ikkje regnar, er det fint å ha lunsjen ute på verandaen, men idag har det vore innevêr.

Bli også med ut på ein luftetur!

Med dette vil eg ønskje dykk alle ein god 17. mai, med eller utan snø!
Sjølv skal eg feire først ilag med Misjonssalen i Ålesund kl 9.00 norsk tid, og deretter med Skodje kyrkje på gudsteneste som blir lagt ut her kl 11.00: 17. mai-feiring på Skodje
Les førehandsomtale her: Skodje kyrkje
Når gudstenesta er ferdig, er det blitt kveld her, og då har eg meldt meg på eit online-arrangement som eg ikkje veit så mykje om endå. Får sjå kor lenge eg held ut.






Sunday, May 3, 2020

Ottosen & generalen og eg


Først må eg takke alle som har vore med og sponsa meg eller andre som sprang for misjonen 1. mai! Det gjekk over all forventning! Eg satsa først på 5.000 kroner, men heva det til 10.000 då eg såg det kom inn meir enn eg hadde rekna med. Pr. idag har det kome inn 14.000 kr ifrå 28 givarar. Tusen takk på vegne av NLM! Dersom du ikkje har fått støtta, eller har lyst å gi litt meir for innsatsen, er det mulig å betale inn fram til 2. juni. Her kan du også følgje med om beløpet stig etter kvart.
Inger sin spleis

 Jennifer var med som fotograf og sykla med meg og oppmuntra undervegs.

 Andre runde utan jakke rundt livet. Det vart varmt etter kvart, så den lille vassflaska eg hadde med, vart tom. Då var det godt å ha ei større flaske som venta under ein benk.


 Etter to rundar og ein liten pause var eg klar for ein trede runde i motsett retning, men no mest gåande. I løpet av turen vart eg intervjua på direkten av Ottosen og generalen. Det vart eit vindfullt innlegg. For å høyre kva dei sa, måtte eg legge øyret heilt inn til mobilen, og derfor vart ansiktet altfor stort.


I kommentarfeltet blir eg kalla friskusen frå Matsue...
I løpet av samtalen vart det ganske mykje "Goddag, mann - økseskaft!". Du kan sjå innslaget under direktesendinga her, omtrent etter 45 minutt og 7 sekund. Som de etterkvart vil oppdage, vart det meir snakk om vêr og vind enn om misjonsarbeidet. Klikk på lenkja under:

Eg snakkar med Ottosen og generalen
(ca. etter 45:07) Startar du litt før, kan du høyre Sverre Bøe fortelje om sin oppvekst i Japan og om korleis det var å kome tilbake til Japan som vaksen.

Her i Japan var det fleire enn meg som var med, og dei var også meir kreative. Det var Christoffer Nævdal som hadde oppfordra meg til å bli med. I Kobe sprang han rundt på taket på bibelskulebygget i kona sin kimono, og han hoppa også på trampoline!


På videosnutten nedanfor kan vi sjå korleis det er å springe i kimono.


På andre sida av tunet bur familien Tråsdahl, og dei har ein nydeleg hage framfor huset. Her kan de sjå dei i bibelsk habitt, med gjetarstav i handa. Fotograf for begge er Marius Bergersen.




Kvar var du då Ole Bjarne braut hyrdingstaven?

Kveldsshowet under direktesendinga har også glimt frå oss i Japan, der vi mellom anna ser Christoffer hoppe på trampolina i kimono.

Direktesending med glimt frå Japan
Startar frå 3:11:02

De kan også lese meir på bloggen til Tone og Ole Bjarne Tråsdahl.
Familien Tråsdahl sin blogg

Pr idag har Christoffer fått inn 11.350 kr og familien Tråsdahl 18.400 kr. Samanlagt har vi sprunge inn 43.750 kroner. Totalt for heile NLM nærmar vi oss ein million, med 919.055 kroner. Dette kan berre gå oppover!

Dette var gøy! Og eg var så heldig å kunne nyte naturen i eit nydeleg vêr. Vinden gjorde berre godt i 23-24 grader. Etter ein god dusj kunne eg sitje her og ete middag medan eg såg på Ottosen og Kåre Johan Lid på tredemølla og synest synd i dei som måtte springe og sveitte innandørs.

Og i morgon skal eg ha min vanlege måndagsjoggetur, i mitt eige tempo, utan fotograf.

Tuesday, April 28, 2020

Vil du sponse meg?


Eg har utfordra meg sjølv til å delta i det verdsvide misjonsløpet som blir organisert ifrå NLM i Oslo 1. mai. Biletet over er frå misjonsløpet under GF i 2018. Då sprang eg ilag med mange, men denne gongen blir eg springande åleine i byen. Det er kanskje best, også, sidan vi skal halde avstand. Eg håper å få med nokon som kan dokumentere at alt går rett føre seg.

På linken nedanfor kan du sjå kor langt eg har tenkt å springe og kva som må til for at eg skal ta to eller tre rundar. Ein runde er på omtrent 2,5 km. Klikk på lenkja under:

Inger spring for NLM

Her kan du lese meir om arrangementet:
Hele NLM løper!

Då er eg spent på kor mykje pengar som har kome inn før kl 12 japansk tid den 1. mai. Sidan eg la ut dette i går, har det allereie kome inn 1.700 kr.
Eg reknar med å byrje å springe i 15-tida (08.00 norsk tid).


Eg har prøvd å legge ut eit kart over terrenget, men det vart litt kronglete.


Dette er den vanlege joggeløypa mi, som blir utvida ein gong i veka. Det er ca 1,2 - 1.3 km på eine sida av elva, og like langt tilbake på andre sida. Det skulle vel bli 2,4 eller 2,5 km på ein runde.
Skal sjå om eg kan lage meg eit startnummer. Iallfall ein plakat som seier "The World for Christ" eller noko i den dur. På japansk og engelsk.

Uansett, dette blir pengar til misjonen, og ikkje til meg sjølv! Takk for di støtte!
 

Thursday, April 23, 2020

WFH (Work From Home) Å arbeide heimanfrå


Igår lærte eg noko nytt. Ein student frå Hongkong brukte forkortinga wfh, som eg ikkje forstod før han forklarte det. I HK starta dei "Work from home" allereie i februar. Han fortalde også at i Hongkong har "wfh" blitt ein vits: "Work from hill" fordi nokre bankmenn vart tekne i å gå på fjelltur istaden for å jobbe heime.
Japanarane kallar heimekontor for "Tele Work". (Tere wa-ku).
Eg arbeider heime, men tek meg ein luftetur kvar dag med godt samvit. Eg har meir enn nok å gjere sjølv om eg er "berre" heime.

Kvar dag kl 12 blir det vanlegvis spela musikk over høgtalarane som er plasserte rundt om i byen. Eg har ein høgtalar i parken rett utanfor, men når eg er inne, er det ikkje alltid eg høyrer musikken, eller kanskje eg er blitt så van med det at det går meg hus forbi. I alle år har det vore samme melodien, "Matsue-songen", som blir spela. Så de kan kanskje forstå at eg er blitt litt lei. Laurdag og søndag er det ei dame som syng, også, til samme melodien.
Vanlegvis er eg ikkje heime kl 12 på ein søndag, men denne søndagen var også innedag. Gudstenesta i Izumo som eg følgde på YouTube, var allereie ferdig. Klokka var tolv, men istaden for song og musikk var det ei kunngjering. Desse høgtalarane er der for å informere om eventuelle krisesituasjonar, som t.d. tsunami eller om det skjer noko ved atomkraftverket. På grunn av eit veldig ekko mellom husa fekk eg ikkje med meg kva som vart sagt, men andre fortalde meg på Facebook at det var ordføraren i Matsue som oppmoda oss om ikkje å gå ut unødvendig, og om å vaske hendene.
Ein dag seinare i veka gjekk eg ut for å få med meg kva han eigentleg sa, for han gjentek det (i opptak) kvar dag klokka tolv, kvardag som helg. Her kan du høyre sjølv:


"God dag! Dette er ordføraren i Matsue. La oss ikkje gå utandørs utan at det er nødvendig, og la oss vaske hendene!"

 Som sagt held eg meg mest inne. Eg prøver å gå på butikken berre éin gong i veka. Det er uvant, sidan eg er nabo til butikken og er van til å gå dit fleire gonger i veka når det er noko eg manglar.

Så kva gjer eg på heime, då? 
I løpet av ei veke har eg mange bibelstudie over nett, både med enkeltpersonar og grupper. Denne tirsdagen prøvde eg også å få engelskelevane i Nima til å prøve seg på Zoom, men dessverre var det berre éi som klarte å finne utav det denne gongen.
Dagen etter legg ho ut bilete på Facebook.

Foto: M.M.

 Ho har også skrive rapport på engelsk. Då eg spurde om lov til å dele rapporten på bloggen min, vart ho veldig glad. Her er rapporten, utan at læraren har retta på noko, bortsett frå å ta bort namnet hennar:

A report of On Line English class
I was the only one in it, when I tied up to the teacher.
She waited other members.
Three members couldn't tie up On Line easily.
We waited them for a while.
I prayed that someone coming.
But at last they gave up to do it.
I prayed that the teacher cancels today's class.
Oh,however, she said with a smile.
"Now, M-san. Let's start today's lesson. Are you ready?"
I had made up and said.
"Oh, yes. What will you teaching me today?"
She has prepared a lot of things as usual.
That' was very hard for me!
But I think she got tired more than me.
Because teaching is difficult more than learning.
I'm very grateful to her.


Først bad ho om at dei andre kunne klare å logge seg på. Men då det viste seg at dei ikkje klarte det, bad ho om at timen måtte bli avlyst, skriv ho. Det visste eg ikkje før etterpå. Men eg trur ho var fornøgd med å få privatundervisning. Ho er veldig opptatt av historia om Narnia av C.S. Lewis. Det var også tema for heimelekse eg hadde gitt dei i løpet av påskeveka, og tirsdagskvelden tok vi ei oppsummering rundt hendingane i påska, der løva Aslan, som gir livet sitt og blir levande att, er eit bilete på Jesus som døydde på korset for syndene våre og stod opp igjen frå dei døde.

Denne veka har eg også hatt ein-til-ein-bibelstudie med tre andre over internett. To av dei har gitt meg lov til å dele bilete og fortelje litt.



Sidan skule og barnehage er stengde no pga korona, er det fleire som har meir tid enn vanleg. Dette er også ei spesiell muligheit til å nå vanlegvis travle japanarar. Her er ei ung mor som er blitt ivrig til å lese i Bibelen, og ho vil gjerne lese ilag med meg to gonger i veka. I bakgrunnen leikar treåringen for seg sjølv. Idag song ho oppatt og oppatt om hjula på bussen som går rundt og rundt og rundt.


Denne unge jenta ønskjer også å lære meir. Vi går gjennom eit kurs på japansk og engelsk som heiter "First Step". Idag snakka vi om kva Jesu død betyr. Her viser eg henne "kristendom i eit nøtteskal" - Jesus på korset. Neste veke blir det ein time om Jesu oppstode. 

Igår starta vi også oppatt den kristne studentlagsgruppa KGK, der vi ønska velkommen ein ny student og ein ny lagsarbeidar. Studentane sjølve leier bibelstudiet. 

Sidan universitetet ikkje har starta opp igjen enno, er nokre studentar framleis heime hos foreldra. Her har vi samla folk i Matsue, Izumo, Okayama og Hiroshima. Neste veke reknar vi med å få med iallfall to til.


Dette er litt av det eg styrer med om dagane. Be gjerne for desse eg les Bibelen med, at Den Heilage Ande får opne augene deira så dei ser kven Jesus er og at dei får mot til å ta imot han som Frelsar og Herre. Be også om at fleire av damene i Nima finn ut korleis dei kan bli med i Zoom-gruppa.

I kveld har vi også hatt misjonærbønnemøte. Det er første gong eg har vore med på bønnemøte i Kobe ifrå stova mi i Matsue. Vi var til saman 15 personar i kveld, både frå NLM/FLOM/SIK og den andre finske misjonen FLM.
Søndag morgon skal eg ha andakt på søndagsskulen, også heimanfrå gjennom Zoom, og det skal sendast direkte på YouTube ifrå Izumo kyrkje. Innimellom bibelstudia øvde vi på det tekniske til søndagsskulen, så eg håper det går bra. Då står det berre att å førebu andakta... Og så tenkte eg at dette er ein sjanse til å få fleire barn til å "komme" på søndagsskulen, så eg skal prøve å fortelje foreldra kvar dei kan finne videokanalen.
Som de forstår, har eg kontakt med mange sjølv om eg er heime. Derimot naboane som flytta inn vegg i vegg på palmesøndag, har eg enno ikkje sett.

Monday, April 13, 2020

"Og heimen han er mi kyrkje"

Påska vart ikkje slik vi hadde tenkt i år. Men det er mykje som er mulig berre ein har hjelpemiddel nok. Laurdag kveld vart musikkrommet/gjesterommet mitt omgjort til studio. Med projektor lånt frå kyrkja hadde eg det meste eg trengde. Bortsett frå ein person til å trykkje på fjernkontrollen til PC-en.

Eg har nettopp sett eit møte som var sendt på nettet frå Region Nordvest, der eg også hadde eit misjonsinnslag. Det var tatt opp 26. mars. Den dagen var det for første gong meldt om talet på koronasmitta i Tokyo, og talet var 41 personar. Pr idag, 13. april, er talet for Tokyo kome opp i 2158 personar, og i heile landet 7614. Legg vi til talet på smitta på eit cruiseskip som låg i hamn i Yokohama, er vi oppe i 8326.  Talet på døde i Japan totalt er pr idag 149.

Tirsdag 7. april vart det kunngjort unntakstilstand for sju fylke. Shimane, der eg bur, var ikkje blant dei sju. Då hadde vi ingen kjende smittetilfelle. Likevel vart det innkalla til ekstraordinært menighetsrådsmøte i Arashima onsdag 8. april, der konklusjonen var at vi skulle ha påskegudsteneste, men at det fram til starten av mai blir avlyst all aktivitet i kyrkja, og eg ikkje skal vere med i andre kyrkjer, heller, i løpet av den tida.
 Etter møtet plukka vi vekk omtrent annankvar stol og ordna klar kyrkjesalen til gudstenesta. Avstand er viktig, men det er ikkje så lett i eit såpass lite rom.

Skjærtorsdag kveld 9. april vart den første koronasmitta meldt i Matsue. Ei 18-år gammal jente var blitt smitta. Då fekk eg telefon frå kyrkja om at påskegudstenesta også vart avlyst. Laurdag kveld var talet oppe i 6 personar, og 8 smitta i Matsue pr idag. Tottori fylke har også fått sin første, så no er både Shimane og Tottori inne i den gule sona. (Matsue med grøn pil)
Og ganske snart er truleg Shimane over i den oransje sona (10 personar eller meir).

Evangelist Megumi og eg hadde også planlagt å sende den internasjonale gudstenesta over internett, og gjere det i Arashima kyrkje etter den første gudstenesta. Men det fekk vi heller ikkje lov til, sjølv om vi ville vere berre to i kyrkja. Så då bestemte eg meg for å prøve åleine, med litt fjernhjelp frå Megumi til tekstlesinga.

Men kva skulle eg då gjere med påskedagspreika eg hadde brukt mykje tid på å skrive? Eg sende manuset til Megumi, som printa det ut og kopierte opp til medlemmene. Deretter køyrde ho rundt og putta det i postkassene deira. I tillegg bestemte eg meg for å tale LIVE på Facebook, noko eg aldri i livet har gjort før. Eg har aldri vore så nervøs før ei preike før, sjølv om eg ikkje kunne sjå tilhøyrarane.

Når eg først hadde rigga meg til med projektor, kunne eg også sjå andre gudsteneste på veggen. Etter å ha sendt mi eiga preike på lufta, kunne eg setje meg ned og ta imot. Eg valde gudstenesta i Yonago.


Etter ein del øving og ein rask lunsj, var eg klar for innspeling av neste gudsteneste.

Her kan du sjå og høyre den internasjonale gudstenesta
Dei som deltok:
Møteleiar: Inger
Pianist: Inger
Forsongar: Inger
Vitnemål: Laura
Påskehelsing: Familien Hotta
Tekstlesing: Inger og Megumi
Talar: Inger
Teknikar: Inger

Eg er spent på kor mange fleire vi har nådd på denne måten enn om vi hadde samlast i kyrkja. Internett gir mange muligheiter. Det har vel aldri vore sendt så mange møte og gudsteneste verken i Japan eller Norge som denne påska. Problemet er ofte å velje. Eg har prøvd å få med meg ein del, men eg rekk ikkje alt eg har lyst å sjå. Og det finst kanskje grenser for kva vi kan ta imot og fordøye, også. Det har også vore viktig for meg denne påska å få formidle noko, og ikkje berre ta imot.

Men når oppgåvene er gjennomførte, er det godt å setje seg ned og sjå noko norsk. Og gjerne med folk som eg kjenner. Denne søndagskvelden var det gudstenesta frå Skodje kyrkje. Og eg var med på salmane! Men eg var glad eg slapp å vere med på kyrkjebakken etterpå. Her var det forresten samme slags vêr, så det har vore greitt å vere innandørs desse to påskedagane.
Her er nokre skjermdumpar frå gudstenesta i og ved Skodje kyrkje. Prest er Per Inge Vik.

 Som eg skreiv i forrige blogginnlegg, har vi allereie tatt i bruk Zoom på Bible Club. Men der er det Carmella som styrer det, så eg har ikkje prøvd det ut sjølv før i dag. No har eg fått litt meir tru på at eg klarer det, så eg vil truleg prøve å ta i bruk Zoom både for grupper og kanskje også privatpersonar som eg les Bibelen ilag med. Alt er tryggare enn å treffast. Sjølv om kyrkja ikkje har sett forbod mot å ta imot besøk, trur eg det kan vere lurt å finne andre måtar å møtast på.

"Eg har ei tenesta stor for Gud, 
frå dag til dag i det stille."

Slik syng Matias Orheim. Ja, det kan bli nokre stille dagar og veker framover. De har vel de i Norge lang erfaring med allereie.

"Så er mi tenesta stor for Gud
og heimen han er mi kyrkje."


Monday, April 6, 2020

Konferanse og Bible Club på nett

Forrige veke skulle vi eigentleg vere på Hiruzen og ha misjonærkonferanse i fem dagar, med forkynning ved gjestar frå Norge, forhandlingar og fellesskap. Som det meste anna for tida vart den ordinære konferansen avlyst, men ved hjelp av internett fekk vi ein effektiv dag, med gjennomgang av arbeidsrapportar og val.
"Dette må vere den kortaste misjonærkonferanse i historia!" meinte Leifur Sigurdsson, som hittil har vore styreleiar. Med seg i nytt styre får han Marius Bergersen og Jüri Perendi. Så framleis blir tre misjonar representerte: ILM, NLM og FLOM. Kven som blir styreleiar, får dei finne ut av når dei konstituerer seg. Eg er glad for å gi frå meg sekretærjobben eg har hatt ein del år.

Ein viktig del av misjonærkonferansen er fellesskapet, men det får vi ta igjen ein annan gong når koronaen er over. Det er planlagt ei samling til hausten.

Det er blomstringstid i Japan. Ofte er sakurablomstringa nesten over når eg kjem heim frå konferansen, men i år har eg fått nyte det kvar dag. Eg treng ikkje å gå lenger enn bort til elva eitt kvartal bortanfor meg. Tenk å ha ei slik joggeløype, eller berre ein liten luftetur, eit friminutt ifrå datamaskinen!




Studentane har hatt ferie sidan februar, men nokre har vore her, så eg har hatt ei lita gruppe på Bible Club bortimot kvar veke. Sjølv om eg har vore påpasseleg med at dei har vaska hendene godt og site i god avstand til kvarandre, har eg kjent på ansvaret.  Så eg var veldig letta då Carmella foreslo at vi kunne starte Bible Club over internett, og første fredag i april var vi i gong.


Gjennom programmet Zoom fekk vi med også tidlegare studentar, mellom anna ei jente som sit i karantene på rommet sitt heime hos foreldra sine og to studentar som er tilbake i Afrika. 



Takk Gud for teknologien! Og så takkar eg for at påska ikkje er avlyst, og er glad for å få formidle bodskapen om at Jesus døydde og stod opp att for å gi oss håp om ei framtid. Det kan ingen avlyse, ikkje eingong koronakrisa!

Eg er godt i gong med å førebu påskepreika, som eg skal ha først på japansk i Arashima på føremiddag første påskedag, og så på engelsk på den internasjonale gudstenesta, som vi skal sende frå Arashima på ettermiddagen. Så det blir altså ikkje gudsteneste om kvelden i Matsue, men vi ber folk om å vere med på Facebook. Det blir litt for tidleg for dei fleste av dykk i Norge å vere med på direkten, som blir kl 6.30. Den blir først sendt i gruppa "International Evening Service in Matsue", men de kan også finne opptaket på Facebook-sida mi i ettertid. Eg blir både møteleiar, pianist, forsongar og talar, men eg får med evangelist Megumi til å vere forsongar på dei japanske songane, og ho står også for opptaket. Dette har eg aldri gjort før, så eg er no litt spent.
Temaet for talen blir: "Påska er ikkje avlyst!"

 Det er mange kyrkjer som gjer det slik allereie, og eg har hatt fine stunder med gudsteneste og møte frå Norge, også, og eg ser fram til fleire slike i løpet av veka.

Talet på koronasmitta stig også i Japan. Dei to siste dagane har det vore over 100 smittetilfelle kvar dag i Tokyo. Her i Shimane har ligg talet på smitta framleis på null, men vi prøver å vere forsiktige, og framleis kan vi også samlast til gudsteneste. 
Her er frå Matsue kyrkje i går.


I andre delar av Japan blir det truleg ikkje mogleg å ha opne kyrkjer i påska. I morgon vil det bli sett i verk unntakstilstand for sju fylke. Eitt av dei er Hyogo, der Kobe by ligg. Her er ein artikkel på engelsk:
Emergency for 7 prefectures 

Ole Bjarne Tråsdahl skriv følgjande som kommentar til dette nyheitsinnslaget:

"Her er en artikkel om unntakstilstand som blir iverksatt fra i morgen i 7 fylker i Japan. Ett av fylkene er Hyogo hvor vi bor. Vi vet ikke enda hvilke tiltak som vil bli gjort siden det er guvernøren i hvert fylke som bestemmer tiltakene, men det vil sannsynligvis være å be folk om ikke å gå ut utenom ved helt nødvendige behov som mathandling og å gå til legen. Det som er litt interessant er at de ikke kan pålegge oss det (dvs. at de kan ikke gi bøter dersom man ikke overholder anbefalingen). Selvbestemmelsen står sterkt i Japan."
Som de forstår, er det usikre tider også her i Japan.

Til slutt skal du få vere med meg på ein liten fjelltur, eller to. Forrige måndag var det også fint vêr, så eg tok meg ein tur åleine på det næraste fjellet. 10 minutt med bil, og vel ein halvtime til toppen. Sjølv om sakuratrea blomstra her nede, vart eg litt skuffa over berre å finne knuppar for ei veke sidan.


Då eg vakna idag til sol, bestemte eg meg for å ta ein ny tur. Og eg vart ikkje skuffa!

Ikkje nok med at eg brukte 8 minutt mindre på turen opp. Synet var flott, også!






Tuesday, March 24, 2020

Handvask og fotvask

Her i Shimane fylke er det enno ikkje rapportert noko tilfelle av korona-smitte. Det treng likevel ikkje å bety at det ikkje finst, - kanskje berre at ikkje så mange er blitt testa enno. I kyrkjene går det stort sett som normalt, bortsett frå at fleire har kutta ut samlingar i veka. Sist søndag var eg i Izumo kyrkje. Der har dei også søndagsskule som vanleg, men det var berre to barn i søndagsskulealder som kom. Dei andre var leiarar.
Eg er i denne kyrkja ein søndag i månaden, og då er det min tur å ha andakta, i tillegg til å vere organist på gudstenestene og ha engelsk bibelklasse. Teksten var om då Jesus vaska føtene til læresveinane. Eg delte ut eit ark med dialogen mellom Jesus og Peter til grupper på to og to, men sidan det ikkje gjekk heilt opp, vart det ei gruppe på tre på biletet ovanfor.

 6 Han kjem til Simon Peter, og Peter seier til han: «Herre, vaskar du mine føter?»  7 Jesus svara: «Det eg gjer, forstår du ikkje no, men du skal skjøna det sidan.»  8 «Aldri i æva om du skal vaska føtene mine», seier Peter. «Dersom eg ikkje vaskar deg, har du ingen del i meg», svara Jesus.  9 Simon Peter seier til han: «Herre, ikkje berre føtene, men hendene og hovudet òg!» 10 Men Jesus seier til han: «Den som er bada, er heilt rein og treng ikkje vaska anna enn føtene. Og de er reine – men ikkje alle.» Joh.13, 6-10

 For tida er det nok viktigare for oss å vaske hendene skikkeleg enn å vaske føtene. Eg fortalde dei at det er viktig å vaske hendene, både heime og i kyrkja. Men ved å vaske føtene til læresveinane, ville Jesus også lære dei noko viktig. Ja, til og med noko som er viktigare enn å unngå koronasmitte.
«Dersom eg ikkje vaskar deg, har du ingen del i meg», svara Jesus. Då vart det viktig for Peter å bli vaska skikkeleg, ja, han ville bli vaske både på hendene og hovudet, også. For å miste vennskapet med Jesus kunne han ikkje tenkje seg.

Eg hadde samme teksten på engelskklassa for nokre godt vaksne pensjonistar seinare på dagen. Det vart ei påminning om å ha eit rett forhold til Jesus. "Den som er bada, er heilt rein og treng ikkje vaska anna enn føtene." Den som er bada, det vil seie den som har tatt imot Jesus og har fått syndene tilgjevne, treng ikkje eit stort bad kvar dag, men vi treng likevel dagleg ny tilgjeving.

 På gudstenesta talte pastoren med munnbind på. Det gjekk greitt å høyre likevel.


 Ute har kirsebærtrea byrja å blomstre. Det er blitt vår. Dette er frå søndag i Izumo.
I Norge blir folk advarte mot å reise på hytta. I Japan blir folk fråråda å samlast for å sjå på kirsebærblomstring, men allereie no ser vi at mange i Tokyo trassar råda frå myndigheitene og går ut i flokk og feirar våren med mat og drikke. Slik kan koronaviruset også blomstre, og mange fryktar at vi får sjå følgjene av det om eit par veker.
Her i Matsue er det iallfall mulig å gå på tur åleine utan å treffe så mange andre, og her er plass til å halde nødvendig avstand. Det er nok verre i storbyane.

Når det gjeld handvasken, prøver eg å vaske meg ofte og skikkeleg, og alle som kjem på besøk, blir først sendt på badet. Det er ikkje så mange studentar som er her i vårferien, men vi har hatt samling for dei som er her. Så lenge vi er få, er det mulig å sitje med god avstand mellom oss, men eg er usikker på korleis vi skal gjere det når universitetet startar opp igjen.
Også i Nima hadde eg ei lita gruppe forrige tirsdag, men idag vart det avlyst fordi berre to kunne kome. Og det er litt for langt å reise berre for to.

Pr idag (24.03) har 1.852 personar blitt testa positive i Japan, med ein auke på 38 ifrå igår, og 52 er døde. Talet på smittetilfelle inkluderer 712 som vart smitta på eit cruiseskip, derav 12 er døde.
Ifølgje statistikken er fleire personar smitta i Norge enn i Japan, men i Norge er også mange fleire testa. Eg gjorde ei samanlikning idag, og det eg oppdaga, var eigentleg ganske sjokkerande.

Pr 23. mars var 61 251 personar blitt testa i Norge, men berre 20 340 i Japan, med eit folketal på nærare 125 millionar! Dersom utrekninga mi er riktig, tilseier det at 1,13 % av den norske befolkninga er blitt testa medan berre 0,016 % er blitt testa i Japan. Det betyr truleg at talet på smitta er ganske underrapportert. Så sjølv om det framleis offisielt er null personar smitta i mitt fylke og i nabofylket Tottori, treng det ikkje å bety at vi kan halde fram som før.

 Då Jesus vaska føtene til læresveinane, var det også noko anna han ville lære dei:

14 Når no eg, herren og meisteren, har vaska føtene dykkar, då skyldar de òg å vaska føtene til kvarandre. 15 Det er eit føredøme eg har gjeve dykk: Som eg har gjort mot dykk, skal de òg gjera.  

34 Eit nytt bod gjev eg dykk: De skal elska kvarandre. Som eg har elska dykk, skal de elska kvarandre. Joh.13, 14-15.34

Korleis kan vi "vaske føtene" til kvarandre i praksis, no når vi kanskje ikkje kan møtast så ofte som før? Eg forstår det er mykje meir utfordrande for dykk i Norge, men der har de ikkje noko val fordi myndigheitene gir klar beskjed. Eg skulle gjerne hatt klare retningslinjer for kva eg kan gjere og kva eg ikkje kan gjere. Idag laga eg invitasjon til påskegudsteneste. Det er vanskeleg å seie korleis situasjonen er om ei veke eller to. Eg kjenner ansvaret tynge. Ansvar anten eg arrangerer eller avlyser. 

Idag flytta naboane som har budd under meg. Eg skulle gjerne hatt meir tid å bli betre kjend med dei, og fått fortalt dei om Jesus. I det minste fekk eg sendt med dei litt å lese; "Den usynlige vennen" av Kari Vinje (omsett til japansk) til minstejenta, og manga-hefte om Jesu liv på engelsk og japansk til storesøstra. Eg fekk også tid til å skrive eit avskjedsbrev til foreldra. Så om dei ikkje hadde tid til å komme innom på ein kopp te før dei reiste, håper eg dei får tid og ro til å sjå på dette når dei har kome på plass i Tottori.
Flyttebilen fyllest opp. No blir det tomt under meg, og fram til det kjem eventuelt nye som flyttar inn, kan vi samlast til Bible Club utan å vere redde for å forstyrre. Men om vi får nye studentar til å kome frå nytt skuleår, er også eit bønneemne.

Igår var det berre knuppar på dette treet, men idag var der utsprotne blomstrar. Det er vår!


No rulla det nettopp inn ei nyheit: Det er bestemt å utsetje OL eit år. Det var gode nyheiter, sjølv om det nok vil merkast på økonomien. Å redde liv er trass alt viktigare.

Og gløym no ikkje verken handvask eller fotvask!