Monday, October 19, 2026

Vi er blitt dobbelt så mange!

 

I september vart det ein forsiktig start på familiekoret "Angels' Voice". I går hadde vi øving nummer to, og det kom tre nye barn i tillegg til dei tre vi hadde frå før. To førsteklassejenter og ein lillebror i lag med mor var med og løfta engasjementet og lydnivået! Så no har vi tru på at det kan bli eit positivt innslag på julekonserten. Berre sjå her: Video (kanskje du må laste ned først for å få lyd)

Denne songen handlar om glad jul. Ikkje på grunn av kaker, selskap og gåver, men på grunn av gåva som Gud har gitt oss, nemleg sin eigen Son Jesus og kjærleiksgåva som er evig liv.

Etter øvinga med Angels' Voice og deretter med "Hallelujakoret" i pinsekyrkja i går ettermiddag, rakk eg ein liten matpause åleine i den lutherske kyrkja før forsongarane kom for å øve. Også denne gongen fekk eg dei medhjelparane eg trengde, sjølv om éin var blitt sjuk og andre var opptatt. Det var kjekt at det kom fleire for første gong der, også.


Opptak frå gudstenesta kan du høyre her: Internasjonal gudsteneste (kanskje du må laste ned først for å få lyd)

Det vart litt stramt program å ha babysong på måndag føremiddag etter ein slik søndag, men resten av dagen har eg slappa av.


Å fange blåsebobler er alltid ein populær programpost. 




I dag feira vi også at denne guten er blitt 2 år.

(Bilete og video frå babysong er godkjente av mødrene.)

Takk igjen til deg som ber! Denne veka er det engelsk bibelklasse hos meg i morgon føremiddag og i Nima om kvelden. Resten av veka er noko rolegare, fram til laurdag. Då køyrer eg til Hiruzen for å vere ilag med ein stor flokk norske og finske familiar, fram til tirsdag neste veke. I tillegg har vi medarbeidarar både frå Island og Australia. Eg reknar med det blir livlig, der, ja!

Til slutt eit par bilete av andre ting som veks:


Rett utanfor verandaen min blomstrar det gult på begge sider av kanalen.

Og avokadoplanta mi, som eg har dyrka fram frå ein hard kjerne, får stadig nye blad!




Saturday, October 10, 2026

Oktoberhelsing

 

Preikemanus og powerpointen for gudstenesta i morgon er på plass, og eg har øvd. No er det på tide å oppdatere bloggen.

Det er framleis god sommarvarme på dagtid, men morgon og kveld er er det blitt litt kjøligare. 


Desse blomstrane lyste opp over alt rundt haustjamndøgn i september.


No er det etter kvart blitt meir haustfargar.

Dersom du las forrige blogginnlegg, lurer du sikkert på korleis det gjekk med oppstart av "Englekoret". Jaudå, eg kom i avisa, to dagar før første øving, men det har vore lite respons, anna enn at folk seier dei har sett meg i avisa.


To eldre kvinner hadde ringt etterpå og var interesserte i å vere med, med sidan dei ikkje har barnebarn som kan vere med, vart dei i staden inviterte til å vere med i koret for dei vaksne. Så kanskje dei dukkar opp på øving i morgon?

På øvinga for Angels' Voice kom to mødrene frå babysong med ei jente på 4 år og to 2-åringar. Så det vart ikkje slik eg hadde håpa på, men litt fekk vi synge, og dei fekk oppleve å vere i ei kyrkje. Det var kanskje første gong.


Dei to største ilag med mødrene klarte å sitje stille ei stund og høyre om englane som song om at Frelsaren var blitt født. Minstemann gøymde seg bak gardina (utanfor biletet).

Om det ikkje blir opptreden på julekonserten, er det likevel kjekt at dei kjem. Kanskje om nokre år vil desse små som kom på babysong i september, også vere med i kyrkja og synge.


Og så er det Bible Club. Vi har hatt lang pause fordi universitetet har hatt ferie, men no er det oktober, og studentane er tilbake. Likevel er det vanskeleg å samle ungdommane. 


Forrige fredag var det to japanske studentar ilag med Carmella og Scott.

Og på biletet nedanfor er dei som samlast i går kveld.


Elles går no dagane med bibelklasser og kontakt med enkeltpersonar. Men også fritid. Ein laurdag føremiddag på fjelltur var også fint.


Takk for at du følgjer med, og takk til deg som ber og som støttar misjonsarbeidet!


Friday, September 4, 2026

Tilbake til sommaren i Matsue

 


Det er allereie to veker sidan eg reiste frå Norge, og i morgon er det to veker sidan eg kom tilbake til Japan. Ferien er over for i år. Takk for sist til alle eg rakk å treffe i løpet av den månaden eg var i Norge.

Det tek litt tid å komme i gong, men eg kom i mål med preika til forrige søndag. Det kjendest godt å kunne stå framme og formidle Guds ord på japansk igjen. Som vanleg gjorde eg lydopptak og sende til mange som ikkje kjem i kyrkja, men som eg veit lyttar "i det skjulte". Ei av dei sende meg fleire spørsmål som respons på det eg hadde snakka om. Ho er buddhist, men ho er interessert også i Bibelen og finn mange likhetstrekk. Eg tenkte at i staden for å svare skriftleg, så kunne eg invitere henne på besøk. Komande søndag har vi ettermiddagsgudsteneste, så då har eg tid på føremiddag. Eg har invitert henne til søndagsfrukost/brunsj og samtale om Bibelen. Det blir spennande! 

Denne siste veka har vore ganske roleg, så eg har hatt litt ekstra tid til planlegging. Noko som eg ikkje er så god til. Men eg har også leika meg litt. Då eg var innom på kyrkjekontoret i Brattvåg i august, viste kyrkjelydspedagogen meg korleis eg kan lage plakatar og flygeblad ved hjelp av KI (kunstig intelligens). 


Dette var kontorpulten min det året eg arbeidde i kyrkjene i Haram. Eg er glad for at Christel har tatt over jobben som kyrkjelydspedagog. Det var i Haram eg fekk prøve å ha babysong, og det eg lærte der, har eg tatt med meg til Japan. 

Hittil har eg brukt ChatGPT berre til omsetjing av tekstar, men her er mykje meir å hente. Eg er ganske fornøgd med resultatet med denne plakaten eg laga i går.


I løpet av dei vekene eg var i Norge, fekk eg kjøle meg ned, men eg har hatt nok sommar her etter at eg kom tilbake. Mellom 30 og 35 grader på dagtid. Men i dag har det vore unormalt kjølig, mellom 24 og 26 grader. Og eg fann eit lite teikn på at det sikkert blir haust her også ein gong. 


Universitetet har ferie heilt til starten av oktober, så det er lite studentar i området no. Eg inviterte til Bible Club både forrige og denne veka, men ingen kunne komme. Så då bruker eg fredagskvelden til litt blogging i staden.

20. september startar vi opp igjen med "julekoret" eller Halleluja-koret, kan vi kanskje kalle oss. Det er eit felleskor for kyrkjene i byen. Også i år skal eg vere dirigent, men vi manglar for tida pianist. 

27. september er starten for familiekoret som vi skal prøve å starte opp. Det er ikkje mange påmelde enno, men to mødre frå babysong har iallfall meldt på barna sine. I dag fekk eg ei melding frå komiteen for julekonserten (som eg forresten er med i sjølv, også). Ein av pastorane har tipsa ein journalist i lokalavisa, så dei vil kanskje skrive om det nye koret og om den norske misjonæren som skal dirigere. Så kanskje det blir intervju? Bra PR, iallfall. Pastoren meinte at sidan Norge gjorde det så bra i fotball-VM og vart populære i Japan, kan det vere av interesse å intervjue ein norsk misjonær!


Takk til deg som vil vere med og be for arbeidet her! Be spesielt for avisintervjuet/artikkelen, at folk blir nysgjerrige og at fleire får lyst til å bli med i familiekoret "Englerøyst"!






Wednesday, July 15, 2026

Juleplanlegging og ferie i juli

 

Det er midt på sommaren, men planlegginga av den felles julekonserten starta for fleire månader sidan.

I år prøver vi også noko nytt -for å få med barn og unge familiar. Eg har lenge hatt ein draum om å starte barnekor, men det er ikkje lett når vi ikkje har barn som kjem i kyrkja. Kona til pinsepastoren har også samme draum, så no gjer vi iallfall eit forsøk. "Angels' Voice" - englerøyst - kan vel passe når vi skal synge om at Jesus er født. Vi inviterer til familiekor. Små barn må uansett ha med seg foreldre, så kvifor ikkje inkludere dei?

I Matsue er det fire kyrkjer som har barnehage. I går var eg rundt og leverte innbyding til barnehagane. Så no blir det spennande å sjå om vi får noko napp. På søndag talte eg om Peter som våga seg ut på djupet og kasta garnet igjen på høglys dag, fordi Jesus hadde sagt det. Dersom vi ikkje kastar ut garnet, får vi garantert ikkje fisk. Men det er sjanse for å få fangst dersom vi prøver.

To mødre frå babysong har allereie uttrykt si interesse. For babyane blir store etterkvart, og storesøstra til ein av gutane som kjem fast, har byrja i barnehagen, og ho vil gjerne treffe meg igjen, seier mora. 


Her er nokre glimt frå babysong. Sjølv om det ikkje er mange, så er det kjekt med dei som kjem gong etter gong. Ei av mødrene køyrer minst ein halvtime for å komme hit.



Å blåse bobler er alltid kjekt! Og ofte ser dei også noko spennande gjennom vindauget.

No nærmar det seg Norgesferie for meg. Eg har allereie brukt ein del av ferien ilag med venner som var på besøk, men eg får omlag ein månad i Norge. 21. juli reiser eg herifrå, og kjem til Sjøholt 22. juli kveld. Bortsett frå ein veninnetur i slutten av juli og sommarmøtet for Lærernes Misjonsforbund 6. -9. august har eg ingen store planar, så ta gjerne kontakt dersom du vil ha besøk eller om du reiser gjennom Sjøholt. 

Men først er det bibelklasse, Bible Club og Internasjonal gudsteneste som skal gjennomførast. 




Thursday, June 4, 2026

Kvar vart mai-dagane av?

 


Det er allereie blitt juni. Både Kristi himmelfartsdag, 17. mai og pinse er over. Eg prøver å sjå litt tilbake.

På den engelske bibelklassa eg har heime hos meg sjølv på torsdag føremiddag, har eg brukt bibeltekstar som handlar om Kristi himmelfart og pinse. Men det er vanskeleg for japanarane å forstå kva Den heilage ande er. Dei samanliknar gjerne med sin eigen religion, der dei trur at åndene til dei døde kjem tilbake på besøk ein gong i året. Eg prøver å forklare at Jesu ånd ikkje er ånda til ein død, men ånda til den levande Gud. Men sjølv om dei ikkje forstår, er det iallfall kjekt at dei kjem gong etter gong, og sist hadde dei fått med seg ein til som var fri på jobb akkurat den dagen.


Det er nok fleire som lurer på korleis eg feira 17. mai som åleine norsk. Det gjekk veldig godt an! Til English Café 16. mai laga eg ei pavlova-kake som eg delte i to. Første halvdel tok eg med til kyrkja og pynta den dagen, og den andre halvdelen sparte eg til bibelklassa nokre dagar seinare. På English Café viste eg bilete av 17. maifeiring på Sunnmøre frå dei åra eg var i Norge, og dei frammøtte fekk 4 av 8 riktige på Norges-quizen.


Tema frå Bibelen var takksemd. Alle fekk svare på spørsmålet: "What are you thankful for?" (Kva er du takksam for?)



Bunaden min heng i eit skap heime på Valbøen, men eg prøvde iallfall å kle meg i dei rette fargane på sjølve 17. mai.


Sidan det var søndag, var eg sjølvsagt på gudsteneste. Først i Arashima, og om kvelden var det internasjonal gudsteneste i Matsue, der eg talte og spela piano. Vi var ikkje så mange, men det er likevel meiningsfullt. For dei fleste er det berre denne eine gongen i månaden dei er i ei kyrkje.




Den 24. mai i fjor byrja eg i ei gruppe som lærer teseremoni. Det er kjekke damer, men eg fann ut at eg eitt år var nok for meg. Å sitje på kne til beina visnar under meg, slik at eg ikkje kan reise meg opp og servere teen som eg har laga til, og alle detaljar som ein skal passe på, - nei, det passar ikkje for meg. 

Så den 23. mai sa eg takk for meg. Eg kom på å nemne at dei må gjerne komme på besøk og til meg og prøve norske kaker. Så kanskje eg kan få halde kontakten med dei likevel. Ei av dei møtte eg seinast i går då ho heldt på og luka ugras og plukka sniglar i eit blomsterbedd langs vegen.




Rismarkane er byrja å bli grøne, og det blomstrar overalt. Det er ei fin tid. I dag sa dei på nyheitene at regntida har starta i Vest-Japan. Det betyr ikkje at det regnar kvar dag, men regnet gjer at det ikkje blir altfor varmt, og det er godt for det som skal vekse. Vi treng også åndeleg regn frå Den heilage ande for at det som vi sår her, skal bere frukt.





I går var eg på Hiruzen Bible Camp på styremøte for leirplassen vår. Frå NLM har Ingebjørg Hildre vore med i mange år. Eg var med for ein del år sidan, men vart vald igjen på konferansen i år. På biletet over er Ingebjørg ilag med dagleg leiar, Yukiko Hiratsuka.


WJELC har også to representantar. Pastor Seiji Yoshida midt i biletet er prest i Tamashima kyrkje, er sekretær i styret, og i tillegg vart han også vald til ny kyrkjepresident på årsmøtet i mars. Ny i styret er Hiromi Katsunaka, eldste i Yonago kyrkje. Han er no styreleiar for Hiruzen Bible Camp.



 Sist helg fekk eg vere med på storskjerm på regionsmøtet for Region Nordvest via ein video eg hadde fått spørsmål om å sende. (Foto: Kåre Johan Lid).

Du kan sjå videoen her: Video



Thursday, April 30, 2026

Våronna er i gong

Det er siste dag i april og tid til litt refleksjon. Sist søndag var eg i Izumo kyrkje og preika. Kyrkja ligg midt mellom fleire risåkrar. Der var dei i gong med å pløye åkeren før risen skal plantast ut. Det er viktig å bearbeide jorda før ein skal så eller plante. Slik er det vel også på det åndelege området. 

Her i Japan ser det ut til at det tek ekstra lang tid å bearbeide hjartejorda slik at Guds ord kan bli sådd og få gode vekstforhold. Men det skjer også små mirakel der eg ikkje har gjort nokon innsats sjølv. Hausten 2024 kjøpte eg ei georgine som blomstra fint då. I fjor vaks planta opp igjen to gonger og blomstra. Og faktisk vart der liv i år, også, utan at den tørre pottejorda har fått noko stell frå meg.
14. april la eg merke til ein liten spire, som eg kunne følgje dag for dag. 16 dagar seinare ser planta slik ut, med nye, friske blad. Eg er spent på når georgina får blomster denne gongen.


I misjonsarbeidet veks det vanlegvis ikkje så fort. Derfor kan det vere nødvendig å sjå arbeidet i eit større perspektiv. 

Babysong

Nokre frø vart sådde i studenten som kom på Bible club for 14-15 år sidan. Vi har hatt litt kontakt på Facebook etter at ho var ferdig på universitetet og flytta frå Matsue. No har ho vore heime hos foreldra nokre månader i samband med fødsel. Denne veka kom ho på babysong med babyen sin.
Her er fleire glimt frå babysong



Det viste seg at alle tre mødrene har vore studentar ved universitetet her, og to av dei samtidig. 

Nima

Tirsdag var eg i Nima igjen. Dei fleste i den klassa har gått i over 20 år og lært frå Bibelen. Dei to siste gongene har vi hatt om då Jesus vaska føtene til læresveinane. I den engelske teksten står det at Jesus tok eit handkle (towel) rundt livet og tørka føtene deira. På norsk står det "linklede". Ordet "towel" blir også brukt på japansk, men med litt annan uttale. Nokre av damene har hengd seg litt opp i den engelske uttalen, og hadde øvd spesielt på det. Eg understreka at handkledet berre er ein reiskap og ikkje hovudbodskapen i teksten. Så eg fekk dei til å leite i bibelteksten etter kva ord som er brukt oftast. Då fann vi "loved" eller "love" som var mest brukt. Jesus elska sine heilt til det siste, og han ga bodet om at vi skal elske kvarandre.

Peter protesterte då Jesus kom og ville vaske føtene hans. Men då han forstod at det var nødvendig for framleis å få tilhøyre Jesus, ombestemte han seg. Jesus, som er både Herre og Meister, bøygde seg ned og tok den skitne jobben.

"LOVE is a verb" skreiv eg på tavla. "Kjærleik er eit verb" høyrest litt rart ut på norsk, men det betyr at kjærleik ikkje først og fremst er ei kjensle, men handling. Jesus har vist oss kva kjærleik er. 

Vi avslutta timen med å lese frå Matt. 20, 25-28:
Men Jesus kalla dei til seg og sa: «De veit at fyrstane over folka undertrykkjer dei, og stormennene deira styrer med hard hand. Men slik skal det ikkje vera blant dykk. Den som vil bli stor mellom dykk, skal vera tenaren dykkar; og den som vil vera den første av dykk, skal vera slaven dykkar. Menneskesonen er heller ikkje komen for å la seg tena, men for sjølv å tena og gje livet sitt til løysepenge for mange.»

Desse orda utfordrar meg, også. Kva gjer eg for å vise andre at Jesus elskar dei, og for å vise at eg bryr meg om dei?


I dag har eg ført inn avtalar og oppgåver i kalendaren for mai, og det vart ganske fullt. Samtidig ønskjer eg å ha rom for å møte menneske også utanom det som allereie er avtalt. Eg har utfordra ei jente som var på leir i mars, om ho vil lese Bibelen med meg, og det fekk eg ganske fort svar på at det vil ho, med ropeteikn! Jenta har nettopp starta på vidaregåande. Det kan vere vanskeleg å finne tid innimellom skule, lekser og klubbaktivitetar, men eg håper vi finn ei god løysing.

17. mai

Snart er det 17. mai. Eg har fått invitasjon til 17.-maifest i Kobe, men det blir for langt unna når det til og med er på ein søndag. Her har vi ettermiddagsgudsteneste i Arashima og internasjonal kveldsgudsteneste i Matsue, så eg får prøve å feire litt for meg sjølv innimellom. På English Café 16. mai tenkjer eg å snakke litt om Norge. Eg er i gong med ein liten quiz. 

Du som ber, ver gjerne med og be for den internasjonale gudstenesta og arbeidet blant studentane. Det er foreløpig ingen japansk student som har meldt sin ankomst til Bible Club i morgon. Forrige fredag var det heller ingen japanarar, men vi var fire kristne utlendingar som møttest til middag og bøn. Korleis det blir i morgon, veit eg ikkje enno.

Forrige veke vart eg intervjua av Radio Sunnmøre. Her fortel eg meir om studentarbeidet og om livet elles: Aprilrapport frå Japan - Radio Sunnmøre

Blomsterprakt

Til slutt må eg berre få vise litt av den fantastiske blomstringa for tida. Kirsebærtrea er ferdigblomstra, tulipanane er snart ferdige, men no er det tid for peonar, og asaleane lyser opp over alt.