Thursday, April 23, 2020

WFH (Work From Home) Å arbeide heimanfrå


Igår lærte eg noko nytt. Ein student frå Hongkong brukte forkortinga wfh, som eg ikkje forstod før han forklarte det. I HK starta dei "Work from home" allereie i februar. Han fortalde også at i Hongkong har "wfh" blitt ein vits: "Work from hill" fordi nokre bankmenn vart tekne i å gå på fjelltur istaden for å jobbe heime.
Japanarane kallar heimekontor for "Tele Work". (Tere wa-ku).
Eg arbeider heime, men tek meg ein luftetur kvar dag med godt samvit. Eg har meir enn nok å gjere sjølv om eg er "berre" heime.

Kvar dag kl 12 blir det vanlegvis spela musikk over høgtalarane som er plasserte rundt om i byen. Eg har ein høgtalar i parken rett utanfor, men når eg er inne, er det ikkje alltid eg høyrer musikken, eller kanskje eg er blitt så van med det at det går meg hus forbi. I alle år har det vore samme melodien, "Matsue-songen", som blir spela. Så de kan kanskje forstå at eg er blitt litt lei. Laurdag og søndag er det ei dame som syng, også, til samme melodien.
Vanlegvis er eg ikkje heime kl 12 på ein søndag, men denne søndagen var også innedag. Gudstenesta i Izumo som eg følgde på YouTube, var allereie ferdig. Klokka var tolv, men istaden for song og musikk var det ei kunngjering. Desse høgtalarane er der for å informere om eventuelle krisesituasjonar, som t.d. tsunami eller om det skjer noko ved atomkraftverket. På grunn av eit veldig ekko mellom husa fekk eg ikkje med meg kva som vart sagt, men andre fortalde meg på Facebook at det var ordføraren i Matsue som oppmoda oss om ikkje å gå ut unødvendig, og om å vaske hendene.
Ein dag seinare i veka gjekk eg ut for å få med meg kva han eigentleg sa, for han gjentek det (i opptak) kvar dag klokka tolv, kvardag som helg. Her kan du høyre sjølv:


"God dag! Dette er ordføraren i Matsue. La oss ikkje gå utandørs utan at det er nødvendig, og la oss vaske hendene!"

 Som sagt held eg meg mest inne. Eg prøver å gå på butikken berre éin gong i veka. Det er uvant, sidan eg er nabo til butikken og er van til å gå dit fleire gonger i veka når det er noko eg manglar.

Så kva gjer eg på heime, då? 
I løpet av ei veke har eg mange bibelstudie over nett, både med enkeltpersonar og grupper. Denne tirsdagen prøvde eg også å få engelskelevane i Nima til å prøve seg på Zoom, men dessverre var det berre éi som klarte å finne utav det denne gongen.
Dagen etter legg ho ut bilete på Facebook.

Foto: M.M.

 Ho har også skrive rapport på engelsk. Då eg spurde om lov til å dele rapporten på bloggen min, vart ho veldig glad. Her er rapporten, utan at læraren har retta på noko, bortsett frå å ta bort namnet hennar:

A report of On Line English class
I was the only one in it, when I tied up to the teacher.
She waited other members.
Three members couldn't tie up On Line easily.
We waited them for a while.
I prayed that someone coming.
But at last they gave up to do it.
I prayed that the teacher cancels today's class.
Oh,however, she said with a smile.
"Now, M-san. Let's start today's lesson. Are you ready?"
I had made up and said.
"Oh, yes. What will you teaching me today?"
She has prepared a lot of things as usual.
That' was very hard for me!
But I think she got tired more than me.
Because teaching is difficult more than learning.
I'm very grateful to her.


Først bad ho om at dei andre kunne klare å logge seg på. Men då det viste seg at dei ikkje klarte det, bad ho om at timen måtte bli avlyst, skriv ho. Det visste eg ikkje før etterpå. Men eg trur ho var fornøgd med å få privatundervisning. Ho er veldig opptatt av historia om Narnia av C.S. Lewis. Det var også tema for heimelekse eg hadde gitt dei i løpet av påskeveka, og tirsdagskvelden tok vi ei oppsummering rundt hendingane i påska, der løva Aslan, som gir livet sitt og blir levande att, er eit bilete på Jesus som døydde på korset for syndene våre og stod opp igjen frå dei døde.

Denne veka har eg også hatt ein-til-ein-bibelstudie med tre andre over internett. To av dei har gitt meg lov til å dele bilete og fortelje litt.



Sidan skule og barnehage er stengde no pga korona, er det fleire som har meir tid enn vanleg. Dette er også ei spesiell muligheit til å nå vanlegvis travle japanarar. Her er ei ung mor som er blitt ivrig til å lese i Bibelen, og ho vil gjerne lese ilag med meg to gonger i veka. I bakgrunnen leikar treåringen for seg sjølv. Idag song ho oppatt og oppatt om hjula på bussen som går rundt og rundt og rundt.


Denne unge jenta ønskjer også å lære meir. Vi går gjennom eit kurs på japansk og engelsk som heiter "First Step". Idag snakka vi om kva Jesu død betyr. Her viser eg henne "kristendom i eit nøtteskal" - Jesus på korset. Neste veke blir det ein time om Jesu oppstode. 

Igår starta vi også oppatt den kristne studentlagsgruppa KGK, der vi ønska velkommen ein ny student og ein ny lagsarbeidar. Studentane sjølve leier bibelstudiet. 

Sidan universitetet ikkje har starta opp igjen enno, er nokre studentar framleis heime hos foreldra. Her har vi samla folk i Matsue, Izumo, Okayama og Hiroshima. Neste veke reknar vi med å få med iallfall to til.


Dette er litt av det eg styrer med om dagane. Be gjerne for desse eg les Bibelen med, at Den Heilage Ande får opne augene deira så dei ser kven Jesus er og at dei får mot til å ta imot han som Frelsar og Herre. Be også om at fleire av damene i Nima finn ut korleis dei kan bli med i Zoom-gruppa.

I kveld har vi også hatt misjonærbønnemøte. Det er første gong eg har vore med på bønnemøte i Kobe ifrå stova mi i Matsue. Vi var til saman 15 personar i kveld, både frå NLM/FLOM/SIK og den andre finske misjonen FLM.
Søndag morgon skal eg ha andakt på søndagsskulen, også heimanfrå gjennom Zoom, og det skal sendast direkte på YouTube ifrå Izumo kyrkje. Innimellom bibelstudia øvde vi på det tekniske til søndagsskulen, så eg håper det går bra. Då står det berre att å førebu andakta... Og så tenkte eg at dette er ein sjanse til å få fleire barn til å "komme" på søndagsskulen, så eg skal prøve å fortelje foreldra kvar dei kan finne videokanalen.
Som de forstår, har eg kontakt med mange sjølv om eg er heime. Derimot naboane som flytta inn vegg i vegg på palmesøndag, har eg enno ikkje sett.

Monday, April 13, 2020

"Og heimen han er mi kyrkje"

Påska vart ikkje slik vi hadde tenkt i år. Men det er mykje som er mulig berre ein har hjelpemiddel nok. Laurdag kveld vart musikkrommet/gjesterommet mitt omgjort til studio. Med projektor lånt frå kyrkja hadde eg det meste eg trengde. Bortsett frå ein person til å trykkje på fjernkontrollen til PC-en.

Eg har nettopp sett eit møte som var sendt på nettet frå Region Nordvest, der eg også hadde eit misjonsinnslag. Det var tatt opp 26. mars. Den dagen var det for første gong meldt om talet på koronasmitta i Tokyo, og talet var 41 personar. Pr idag, 13. april, er talet for Tokyo kome opp i 2158 personar, og i heile landet 7614. Legg vi til talet på smitta på eit cruiseskip som låg i hamn i Yokohama, er vi oppe i 8326.  Talet på døde i Japan totalt er pr idag 149.

Tirsdag 7. april vart det kunngjort unntakstilstand for sju fylke. Shimane, der eg bur, var ikkje blant dei sju. Då hadde vi ingen kjende smittetilfelle. Likevel vart det innkalla til ekstraordinært menighetsrådsmøte i Arashima onsdag 8. april, der konklusjonen var at vi skulle ha påskegudsteneste, men at det fram til starten av mai blir avlyst all aktivitet i kyrkja, og eg ikkje skal vere med i andre kyrkjer, heller, i løpet av den tida.
 Etter møtet plukka vi vekk omtrent annankvar stol og ordna klar kyrkjesalen til gudstenesta. Avstand er viktig, men det er ikkje så lett i eit såpass lite rom.

Skjærtorsdag kveld 9. april vart den første koronasmitta meldt i Matsue. Ei 18-år gammal jente var blitt smitta. Då fekk eg telefon frå kyrkja om at påskegudstenesta også vart avlyst. Laurdag kveld var talet oppe i 6 personar, og 8 smitta i Matsue pr idag. Tottori fylke har også fått sin første, så no er både Shimane og Tottori inne i den gule sona. (Matsue med grøn pil)
Og ganske snart er truleg Shimane over i den oransje sona (10 personar eller meir).

Evangelist Megumi og eg hadde også planlagt å sende den internasjonale gudstenesta over internett, og gjere det i Arashima kyrkje etter den første gudstenesta. Men det fekk vi heller ikkje lov til, sjølv om vi ville vere berre to i kyrkja. Så då bestemte eg meg for å prøve åleine, med litt fjernhjelp frå Megumi til tekstlesinga.

Men kva skulle eg då gjere med påskedagspreika eg hadde brukt mykje tid på å skrive? Eg sende manuset til Megumi, som printa det ut og kopierte opp til medlemmene. Deretter køyrde ho rundt og putta det i postkassene deira. I tillegg bestemte eg meg for å tale LIVE på Facebook, noko eg aldri i livet har gjort før. Eg har aldri vore så nervøs før ei preike før, sjølv om eg ikkje kunne sjå tilhøyrarane.

Når eg først hadde rigga meg til med projektor, kunne eg også sjå andre gudsteneste på veggen. Etter å ha sendt mi eiga preike på lufta, kunne eg setje meg ned og ta imot. Eg valde gudstenesta i Yonago.


Etter ein del øving og ein rask lunsj, var eg klar for innspeling av neste gudsteneste.

Her kan du sjå og høyre den internasjonale gudstenesta
Dei som deltok:
Møteleiar: Inger
Pianist: Inger
Forsongar: Inger
Vitnemål: Laura
Påskehelsing: Familien Hotta
Tekstlesing: Inger og Megumi
Talar: Inger
Teknikar: Inger

Eg er spent på kor mange fleire vi har nådd på denne måten enn om vi hadde samlast i kyrkja. Internett gir mange muligheiter. Det har vel aldri vore sendt så mange møte og gudsteneste verken i Japan eller Norge som denne påska. Problemet er ofte å velje. Eg har prøvd å få med meg ein del, men eg rekk ikkje alt eg har lyst å sjå. Og det finst kanskje grenser for kva vi kan ta imot og fordøye, også. Det har også vore viktig for meg denne påska å få formidle noko, og ikkje berre ta imot.

Men når oppgåvene er gjennomførte, er det godt å setje seg ned og sjå noko norsk. Og gjerne med folk som eg kjenner. Denne søndagskvelden var det gudstenesta frå Skodje kyrkje. Og eg var med på salmane! Men eg var glad eg slapp å vere med på kyrkjebakken etterpå. Her var det forresten samme slags vêr, så det har vore greitt å vere innandørs desse to påskedagane.
Her er nokre skjermdumpar frå gudstenesta i og ved Skodje kyrkje. Prest er Per Inge Vik.

 Som eg skreiv i forrige blogginnlegg, har vi allereie tatt i bruk Zoom på Bible Club. Men der er det Carmella som styrer det, så eg har ikkje prøvd det ut sjølv før i dag. No har eg fått litt meir tru på at eg klarer det, så eg vil truleg prøve å ta i bruk Zoom både for grupper og kanskje også privatpersonar som eg les Bibelen ilag med. Alt er tryggare enn å treffast. Sjølv om kyrkja ikkje har sett forbod mot å ta imot besøk, trur eg det kan vere lurt å finne andre måtar å møtast på.

"Eg har ei tenesta stor for Gud, 
frå dag til dag i det stille."

Slik syng Matias Orheim. Ja, det kan bli nokre stille dagar og veker framover. De har vel de i Norge lang erfaring med allereie.

"Så er mi tenesta stor for Gud
og heimen han er mi kyrkje."


Monday, April 6, 2020

Konferanse og Bible Club på nett

Forrige veke skulle vi eigentleg vere på Hiruzen og ha misjonærkonferanse i fem dagar, med forkynning ved gjestar frå Norge, forhandlingar og fellesskap. Som det meste anna for tida vart den ordinære konferansen avlyst, men ved hjelp av internett fekk vi ein effektiv dag, med gjennomgang av arbeidsrapportar og val.
"Dette må vere den kortaste misjonærkonferanse i historia!" meinte Leifur Sigurdsson, som hittil har vore styreleiar. Med seg i nytt styre får han Marius Bergersen og Jüri Perendi. Så framleis blir tre misjonar representerte: ILM, NLM og FLOM. Kven som blir styreleiar, får dei finne ut av når dei konstituerer seg. Eg er glad for å gi frå meg sekretærjobben eg har hatt ein del år.

Ein viktig del av misjonærkonferansen er fellesskapet, men det får vi ta igjen ein annan gong når koronaen er over. Det er planlagt ei samling til hausten.

Det er blomstringstid i Japan. Ofte er sakurablomstringa nesten over når eg kjem heim frå konferansen, men i år har eg fått nyte det kvar dag. Eg treng ikkje å gå lenger enn bort til elva eitt kvartal bortanfor meg. Tenk å ha ei slik joggeløype, eller berre ein liten luftetur, eit friminutt ifrå datamaskinen!




Studentane har hatt ferie sidan februar, men nokre har vore her, så eg har hatt ei lita gruppe på Bible Club bortimot kvar veke. Sjølv om eg har vore påpasseleg med at dei har vaska hendene godt og site i god avstand til kvarandre, har eg kjent på ansvaret.  Så eg var veldig letta då Carmella foreslo at vi kunne starte Bible Club over internett, og første fredag i april var vi i gong.


Gjennom programmet Zoom fekk vi med også tidlegare studentar, mellom anna ei jente som sit i karantene på rommet sitt heime hos foreldra sine og to studentar som er tilbake i Afrika. 



Takk Gud for teknologien! Og så takkar eg for at påska ikkje er avlyst, og er glad for å få formidle bodskapen om at Jesus døydde og stod opp att for å gi oss håp om ei framtid. Det kan ingen avlyse, ikkje eingong koronakrisa!

Eg er godt i gong med å førebu påskepreika, som eg skal ha først på japansk i Arashima på føremiddag første påskedag, og så på engelsk på den internasjonale gudstenesta, som vi skal sende frå Arashima på ettermiddagen. Så det blir altså ikkje gudsteneste om kvelden i Matsue, men vi ber folk om å vere med på Facebook. Det blir litt for tidleg for dei fleste av dykk i Norge å vere med på direkten, som blir kl 6.30. Den blir først sendt i gruppa "International Evening Service in Matsue", men de kan også finne opptaket på Facebook-sida mi i ettertid. Eg blir både møteleiar, pianist, forsongar og talar, men eg får med evangelist Megumi til å vere forsongar på dei japanske songane, og ho står også for opptaket. Dette har eg aldri gjort før, så eg er no litt spent.
Temaet for talen blir: "Påska er ikkje avlyst!"

 Det er mange kyrkjer som gjer det slik allereie, og eg har hatt fine stunder med gudsteneste og møte frå Norge, også, og eg ser fram til fleire slike i løpet av veka.

Talet på koronasmitta stig også i Japan. Dei to siste dagane har det vore over 100 smittetilfelle kvar dag i Tokyo. Her i Shimane har ligg talet på smitta framleis på null, men vi prøver å vere forsiktige, og framleis kan vi også samlast til gudsteneste. 
Her er frå Matsue kyrkje i går.


I andre delar av Japan blir det truleg ikkje mogleg å ha opne kyrkjer i påska. I morgon vil det bli sett i verk unntakstilstand for sju fylke. Eitt av dei er Hyogo, der Kobe by ligg. Her er ein artikkel på engelsk:
Emergency for 7 prefectures 

Ole Bjarne Tråsdahl skriv følgjande som kommentar til dette nyheitsinnslaget:

"Her er en artikkel om unntakstilstand som blir iverksatt fra i morgen i 7 fylker i Japan. Ett av fylkene er Hyogo hvor vi bor. Vi vet ikke enda hvilke tiltak som vil bli gjort siden det er guvernøren i hvert fylke som bestemmer tiltakene, men det vil sannsynligvis være å be folk om ikke å gå ut utenom ved helt nødvendige behov som mathandling og å gå til legen. Det som er litt interessant er at de ikke kan pålegge oss det (dvs. at de kan ikke gi bøter dersom man ikke overholder anbefalingen). Selvbestemmelsen står sterkt i Japan."
Som de forstår, er det usikre tider også her i Japan.

Til slutt skal du få vere med meg på ein liten fjelltur, eller to. Forrige måndag var det også fint vêr, så eg tok meg ein tur åleine på det næraste fjellet. 10 minutt med bil, og vel ein halvtime til toppen. Sjølv om sakuratrea blomstra her nede, vart eg litt skuffa over berre å finne knuppar for ei veke sidan.


Då eg vakna idag til sol, bestemte eg meg for å ta ein ny tur. Og eg vart ikkje skuffa!

Ikkje nok med at eg brukte 8 minutt mindre på turen opp. Synet var flott, også!






Tuesday, March 24, 2020

Handvask og fotvask

Her i Shimane fylke er det enno ikkje rapportert noko tilfelle av korona-smitte. Det treng likevel ikkje å bety at det ikkje finst, - kanskje berre at ikkje så mange er blitt testa enno. I kyrkjene går det stort sett som normalt, bortsett frå at fleire har kutta ut samlingar i veka. Sist søndag var eg i Izumo kyrkje. Der har dei også søndagsskule som vanleg, men det var berre to barn i søndagsskulealder som kom. Dei andre var leiarar.
Eg er i denne kyrkja ein søndag i månaden, og då er det min tur å ha andakta, i tillegg til å vere organist på gudstenestene og ha engelsk bibelklasse. Teksten var om då Jesus vaska føtene til læresveinane. Eg delte ut eit ark med dialogen mellom Jesus og Peter til grupper på to og to, men sidan det ikkje gjekk heilt opp, vart det ei gruppe på tre på biletet ovanfor.

 6 Han kjem til Simon Peter, og Peter seier til han: «Herre, vaskar du mine føter?»  7 Jesus svara: «Det eg gjer, forstår du ikkje no, men du skal skjøna det sidan.»  8 «Aldri i æva om du skal vaska føtene mine», seier Peter. «Dersom eg ikkje vaskar deg, har du ingen del i meg», svara Jesus.  9 Simon Peter seier til han: «Herre, ikkje berre føtene, men hendene og hovudet òg!» 10 Men Jesus seier til han: «Den som er bada, er heilt rein og treng ikkje vaska anna enn føtene. Og de er reine – men ikkje alle.» Joh.13, 6-10

 For tida er det nok viktigare for oss å vaske hendene skikkeleg enn å vaske føtene. Eg fortalde dei at det er viktig å vaske hendene, både heime og i kyrkja. Men ved å vaske føtene til læresveinane, ville Jesus også lære dei noko viktig. Ja, til og med noko som er viktigare enn å unngå koronasmitte.
«Dersom eg ikkje vaskar deg, har du ingen del i meg», svara Jesus. Då vart det viktig for Peter å bli vaska skikkeleg, ja, han ville bli vaske både på hendene og hovudet, også. For å miste vennskapet med Jesus kunne han ikkje tenkje seg.

Eg hadde samme teksten på engelskklassa for nokre godt vaksne pensjonistar seinare på dagen. Det vart ei påminning om å ha eit rett forhold til Jesus. "Den som er bada, er heilt rein og treng ikkje vaska anna enn føtene." Den som er bada, det vil seie den som har tatt imot Jesus og har fått syndene tilgjevne, treng ikkje eit stort bad kvar dag, men vi treng likevel dagleg ny tilgjeving.

 På gudstenesta talte pastoren med munnbind på. Det gjekk greitt å høyre likevel.


 Ute har kirsebærtrea byrja å blomstre. Det er blitt vår. Dette er frå søndag i Izumo.
I Norge blir folk advarte mot å reise på hytta. I Japan blir folk fråråda å samlast for å sjå på kirsebærblomstring, men allereie no ser vi at mange i Tokyo trassar råda frå myndigheitene og går ut i flokk og feirar våren med mat og drikke. Slik kan koronaviruset også blomstre, og mange fryktar at vi får sjå følgjene av det om eit par veker.
Her i Matsue er det iallfall mulig å gå på tur åleine utan å treffe så mange andre, og her er plass til å halde nødvendig avstand. Det er nok verre i storbyane.

Når det gjeld handvasken, prøver eg å vaske meg ofte og skikkeleg, og alle som kjem på besøk, blir først sendt på badet. Det er ikkje så mange studentar som er her i vårferien, men vi har hatt samling for dei som er her. Så lenge vi er få, er det mulig å sitje med god avstand mellom oss, men eg er usikker på korleis vi skal gjere det når universitetet startar opp igjen.
Også i Nima hadde eg ei lita gruppe forrige tirsdag, men idag vart det avlyst fordi berre to kunne kome. Og det er litt for langt å reise berre for to.

Pr idag (24.03) har 1.852 personar blitt testa positive i Japan, med ein auke på 38 ifrå igår, og 52 er døde. Talet på smittetilfelle inkluderer 712 som vart smitta på eit cruiseskip, derav 12 er døde.
Ifølgje statistikken er fleire personar smitta i Norge enn i Japan, men i Norge er også mange fleire testa. Eg gjorde ei samanlikning idag, og det eg oppdaga, var eigentleg ganske sjokkerande.

Pr 23. mars var 61 251 personar blitt testa i Norge, men berre 20 340 i Japan, med eit folketal på nærare 125 millionar! Dersom utrekninga mi er riktig, tilseier det at 1,13 % av den norske befolkninga er blitt testa medan berre 0,016 % er blitt testa i Japan. Det betyr truleg at talet på smitta er ganske underrapportert. Så sjølv om det framleis offisielt er null personar smitta i mitt fylke og i nabofylket Tottori, treng det ikkje å bety at vi kan halde fram som før.

 Då Jesus vaska føtene til læresveinane, var det også noko anna han ville lære dei:

14 Når no eg, herren og meisteren, har vaska føtene dykkar, då skyldar de òg å vaska føtene til kvarandre. 15 Det er eit føredøme eg har gjeve dykk: Som eg har gjort mot dykk, skal de òg gjera.  

34 Eit nytt bod gjev eg dykk: De skal elska kvarandre. Som eg har elska dykk, skal de elska kvarandre. Joh.13, 14-15.34

Korleis kan vi "vaske føtene" til kvarandre i praksis, no når vi kanskje ikkje kan møtast så ofte som før? Eg forstår det er mykje meir utfordrande for dykk i Norge, men der har de ikkje noko val fordi myndigheitene gir klar beskjed. Eg skulle gjerne hatt klare retningslinjer for kva eg kan gjere og kva eg ikkje kan gjere. Idag laga eg invitasjon til påskegudsteneste. Det er vanskeleg å seie korleis situasjonen er om ei veke eller to. Eg kjenner ansvaret tynge. Ansvar anten eg arrangerer eller avlyser. 

Idag flytta naboane som har budd under meg. Eg skulle gjerne hatt meir tid å bli betre kjend med dei, og fått fortalt dei om Jesus. I det minste fekk eg sendt med dei litt å lese; "Den usynlige vennen" av Kari Vinje (omsett til japansk) til minstejenta, og manga-hefte om Jesu liv på engelsk og japansk til storesøstra. Eg fekk også tid til å skrive eit avskjedsbrev til foreldra. Så om dei ikkje hadde tid til å komme innom på ein kopp te før dei reiste, håper eg dei får tid og ro til å sjå på dette når dei har kome på plass i Tottori.
Flyttebilen fyllest opp. No blir det tomt under meg, og fram til det kjem eventuelt nye som flyttar inn, kan vi samlast til Bible Club utan å vere redde for å forstyrre. Men om vi får nye studentar til å kome frå nytt skuleår, er også eit bønneemne.

Igår var det berre knuppar på dette treet, men idag var der utsprotne blomstrar. Det er vår!


No rulla det nettopp inn ei nyheit: Det er bestemt å utsetje OL eit år. Det var gode nyheiter, sjølv om det nok vil merkast på økonomien. Å redde liv er trass alt viktigare.

Og gløym no ikkje verken handvask eller fotvask!




Thursday, March 12, 2020

Bønefellesskap

Omtrent kvar torsdag har eg hatt bønesamling heime hos meg ilag med ei eller fleire av dei internasjonale studentane. Idag var vi fire. Men i løpet av neste veke reiser dei alle heim til Afrika, så dette vart siste samling. 
Vi starta med å bruke ein bøneguide med ti forskjellige bøneemne i samband med COVID19. Elles bad vi for Bible Club, den internasjonale gudstenesta på søndag, og for kvarandre.

Alle tre gler seg til å kome heim til familien sin, men dei merkar også at folk i heimlandet er skeptiske til å ta imot dei som kjem frå Japan.

For å ta fellesbilete, sette vi oss litt nært kvarandre, men elles hadde vi rikeleg avstand på omlag ein meter.
Badejo reiser tilbake til Nigeria.

Althea reiser heim til Sør-Afrika

Og Naomi reiser tilbake til Kenya.

Ei jente frå Myanmar var innom for å ta farvel med meg seinare på kvelden, og ho fortalde at ho må sitje i 14 dagars karantene etter at ho har kome tilbake til Myanmar før ho får reise heim. Før ho gjekk, ville ho gi meg ein klem, men eg sa at vi må vere forsiktige med kontakt, så vi tok ein "liksom-klem" med ein halv meters avstand.

Det har vore ei ganske stille veke hittil, så eg har fått ro til å førebu meg til søndag. Så langt ser det ut til at vi kan gjennomføre den internasjonale gudstenesta som planlagt. Etter det eg veit, er det ikkje meldt om koronasmitte her i fylket enno. I Matsue og Izumo har dei også halde skulane i gong, sjølv om resten av landet stengde skulane i starten av forrige veke. No ser det faktisk meir dramatisk ut i Norge.
Forrige fredag måtte eg avlyse Bible Club fordi eg var blitt forkjølt. No er eg i god form igjen og kompenserer med å ha to samlingar denne veka; både fredag kveld og laurdag ettermiddag. Det er godt at vi kan samlast, sjølv om vi er få. Kanskje det er ein fordel at vi ikkje er så mange for tida.
I nokre kyrkjer er folk bedne om å følgje gudstenesta på internett heimanfrå. I Arashima samlast vi til ei kort gudsteneste sist søndag. Alle måtte ha munnbind på seg.
Eg les på nettet om forholda heime i Norge, om møte og gudsteneste som blir avlyst. Kanskje dette kan lære oss å setje meir pris på å samlast om Guds ord når vi har muligheit til det?

Neste veke skal eg eigentleg til Nima og ha engelskklasse der. Eg har sendt spørsmål til kvar enkelt medlem om kva dei tenkjer om å samlast. Det er omtrent like mange som vil avlyse som dei som vil samlast, så eg er litt usikker på kva eg skal gjere.


Monday, March 2, 2020

I desse korona-tider

Det er kanskje mange som lurer på korleis det går i området der vi misjonærane bur og arbeider. Kari Opperud skildrar situasjonen så bra at eg treng ikkje å legge til så mykje. Les på bloggen nedanfor.

Corona-virus og influensa i Japan

Eg har vore i Kobe denne helga, og er her framleis. Fredag hadde eg siste musikktimane på bibelskulen, og laurdag var det avslutningsfest, der elevkoret song. I morgon er det møte med misjonsstyret, så istaden for å reise fram og tilbake, har eg fått eit par dagar ilag med familien Bergersen. Igår var eg med til Kita Osaka på gudsteneste, og idag har vi mellom anna vore på tur i ein park med rapsblomster. Det var gult overalt, og sola varma, også. Deilig!

Igår då vi var på veg til kyrkje, køyrde vi forbi køar av folk og bilar utanfor ein butikk der det framleis var toalettpapir å finne. Les kva Tone Tråsdahl skriv nedanfor:
Toalettpapirmangel i Japan

Eg må berre berolige dykk med at hos Bergersen har dei framleis dopapir, og eg har også litt på lager heime. Så lenge det held...

Elles er eg spent på om vi får gjennomføre den internasjonale gudstenesta den 15. mars. Eg skal iallfall førebu, og så får vi sjå korleis ting utviklar seg. Studentleiren og fleire andre leirar er avlyste, og VJELK-årsmøtet er utsett til i sommar, så mars blir nok ein roleg månad.

(Fotoet øverst er tatt av Marius Bergersen)

Wednesday, February 19, 2020

Født i Afrika

I det internasjonale miljøet i Matsue har vi fleire frå Afrika. Dei fleste er studentar som er her for å ta vidareutdanning, medan ei av dei jobbar som engelsklærar på to vidaregåande skular. Desse unge vaksne er kristne og er ein ressurs i arbeidet for å nå japanske ungdommar. Dei er med som gruppeleiarar på Bible Club og hjelper til på den internasjonale gudstenesta med leiing, bibellesing eller vitnemål.
Alle fem på biletet ovanfor er fødde i Afrika, men ein av dei er frå Finland. Lauri Palmu er misjonær for Finnish Lutheran Mission, ein organisasjon som arbeider i samme samarbeidskyrkje som NLM, men han er fødd og oppvaksen i Etiopia, der foreldra var misjonærar. Og han er gift med ei som er fødd og oppvaksen i Japan. Også ho er misjonærbarn.
Dei andre på biletet ovanfor er frå Sør-Afrika, Kenya og Nigeria. Ingen av dei er lutheranarar, men her i byen er vi så få kristne at her støttar dei opp om arbeidet.
Tre av desse avsluttar studiane og reiser tilbake til heimlandet i mars. Det tomrommet vil merkast i fellesskapet.

På Bible Club sist fredag delte Naomi frå Kenya vitnemålet sitt og fortalde korleis Gud har gitt henne styrke og trøyst i den tida ho har vore i Japan.

Med god hjelp frå meg hadde ho laga kake til Valentin-dagen, spesielt for Carmella og Scott, men også for å få feire sin eigen gjebursdag dagen etter. Carmella og Scott er idag (19.02) på veg til Florida med elleve studentar, og er ikkje tilbake før Naomi har reist, så dette vart siste Bible Club for dei tre ilag.
Du som ber, hugs på studentane som skal vere i Florida i tre veker. Dei skal bu hos kristne familiar og vere ilag med amerikanske ungdommar på leir. Kvart år er det nokre av dei som er med på dette opplegget, som blir med på Bible Club og vil lære meir etter at dei kjem tilbake til Japan. Det er alltid spennande med nytt skuleår i april, etter at mange har reist. Vil vi få med nye i Bible Club? Eg ønskjer meg også nokre nye, ivrige kristne frå Afrika!

Søndag morgon preika Etiopia-fødde Lauri i Arashima kyrkje. Det var ei grundig og god preike frå ein vanskeleg tekst i Bergpreika. Sidan han og familien skulle kome heile den lange vegen frå Nishinomiya (mellom Kobe og Osaka), syntest eg det var ein god idé å spørje om han kunne ta samme talen på engelsk om kvelden, og det sa han ja til med ein gong. Familien tok også del med song og tekstlesing.
På kveldsgudstenesta i Matsue hadde vi eigentleg to talarar.
Han som står på talarstolen her, er Badejo frå Nigeria. Han vitnar om korleis han vart ein kristen, og korleis Gud har vist han vegen.

Det var avskjed både for Badejo og ei jente frå Myanmar. Ho er ingen kristen endå, men ho ville gjerne takke for kva tida i Matsue har betydd for henne. "Eg forstår at Jesus elskar meg, "seier ho.

På linken nedanfor kan du laste ned og opne ei lydfil med opptak av heile gudstenesta, som for det meste er på engelsk.

Opptak frå internasjonal gudsteneste 16. februar


 Desse to jentene leika ilag då dei var fire og fem år. Denne kvelden møttest dei igjen etter 11 år!

 Det vart ei fin forsamling denne gongen, også.

Dei fem til høgre høyrer til familien Palmu, og dei fem til venstre er frå Arashima kyrkje, som også er mi "heimekyrkje" i Japan.
Takk for besøket! Det einaste eg kan seie, er "kiitos". Men heldigvis snakkar dei finske både engelsk og japansk.

Måndag fekk eg ein etterlengta tur opp i fjellet for å finne skiføre. Det er to år sidan sist eg hadde ski på beina. Det var godt å lufte seg litt! På videoen kan du også høyre at det var ganske vindfullt, så det var godt med varme og tette klede.


I fjor på desse tider var Shoko og eg på tur til Hong Kong og Macao. I år vart det skidag. Kanskje den einaste i år.

På nyheitene er det forståeleg nok mykje snakk om spreiing av coronaviruset. Idag vart nokre hundre som har vore i karantene ombord i eit cruiseskip, sende heimatt. Det har endå ikkje vore noko tilfelle av smitte i denne delen av landet, så eg kjenner meg ganske trygg. Vi får berre håpe og be for dei som er ramma.