Wednesday, December 6, 2017

Eit aldri så lite personleg jubileum eller to

Det er litt flaut å legge ut eit slikt bilete, men det viser iallfall litt engasjement. Den 15. fellesjulekonserten er over. For min eigen del var det den tiande konserten eg har deltatt på i Matsue. Og det nærmar seg også den tiande jula i denne byen. Kor mange "juler" eg har hatt i Japan, har eg visst kome utav tellinga av. Eg prøver: 1993, 1994, 1995, 1996, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2006, 2007, 2008, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015 og så i år. Det blir viss tjue, det, ja. Endå eit jubileum, altså!

Allereie frå første hausten eg kom til Matsue, i 2006, vart eg med i koret, og første året var eg pianist på fellessongane. Etter kvart har eg stige i gradene og prøvd meg som dirigent dei siste åra. Oppgåva har eg delt med ein av pastorane. I år hadde eg ansvar for berre éin song i tillegg til ein fellessong, så det var ei enkel oppgåve. Grunnen til at eg står med ryggen til koret, er at eg dirigerer forsamlinga i allsongen. Slik kan det høyrast ut når vi syng "Glade jul" (Stille natt) på japansk:

Allsong: Silent night (japansk)

Ein pastor som ikkje var med i koret, tok video og har lagt dei ut på deira kyrkje si heimeside, og ein som er medlem i ei anna kyrkje, tok mange bilete, som eg også får bruke her på bloggen.

Fleire av kyrkjene i byen hadde innslag. Her er det ei "tone chime"-gruppe som spelar julemelodiar. Kva heiter desse instrumenta på norsk, forresten?

To grupper frå to forskjellige kyrkjer hadde slått seg ilag og framførte lovsong med heile kroppen, inspirert av huladans frå Hawaii. (Heilt til no har eg trudd at japansk "fura" er japansk uttale av "flower", men eit søk på nettet seier det betyr "hula". Så veit eg det, ja!)

Så må vi få litt korsong igjen. Til julekonserten i 2011 laga eg eit arrangement på "Eg synger julekvad", og i år tok vi fram igjen noten og øvde inn songen på nytt. Det gjekk ganske bra, når alle etter kvart hadde funne fram i notepermen.

Sjå og høyr koret her:
Eg synger julekvad (japansk)


Konserten er også eit evangeliseringsmøte, og denne gongen var det sett av god tid til talaren, Keiko Fujii. Ho reiser no som evangelist, men har tidlegare vore både buddhistisk nonne og barnelege. Det var interessant å høyre frå livet hennar, korleis ho allereie som 14-åring byrja å søkje etter Gud utan å kjenne han. Parallelt med medisinstudiar studerte ho også ved eit buddhistuniversitet, og etter fullført medisineksamen gjekk ho i kloster. Der steig ho i gradene og vart leiar for dei andre nonnene, men likevel fann ho ikkje det ho søkte etter. Så ho ga opp nonnelivet, fekk seg jobb som lege, og stifta familie. Etter mange år vart det bygd ei kyrkje på nabotomta, og der var det ho fann den Gud som ho i så mange år hadde søkt.


Det er ingenting å klage på innsatsen. Dei som har vore med i alle desse 15 åra koret har eksistert, kan vel snart stemmene sine på Händels Halleluja-kor. Dette året kunne ikkje korgruppa ved den katolske skulen vere med, sidan det er midt i tentamensperioden deira.

Her kan du høyre og sjå oss synge Hallelujakoret, på engelsk. Dirigent er pastor Ishimaru i Arashima kyrkje, min næraste medarbeidar:

Halleluja-koret (frå Händels "Messias")

Etter denne felles starten på adventstida, er det no mykje aktivitet i dei enkelte kyrkjene framover. Vi ønskjer folk velkomne til ulike tilstelningar. Eg har berre to taleoppdrag, og det er engelsk tale den 17. desember på internasjonal ungdomsgudsteneste, og to dagar etterpå skal eg ha samme talen på japansk for kvinnegruppa i Arashima. Vi prøver å få med oss ikkje-kristne på begge samlingane. Den 22. desember skal eg ha juleavslutning på ei engelsk bibelklasse for husmødre her hos meg på føremiddag.
23. desember stiller nokre av koret ilag med songglade studentar opp ved stasjonen for å synge for forbipasserande. Sjølve jula er eg meir eller mindre berre deltakar og sjåfør, i Arashima på føremiddagen den 24., og i Matsue kyrkje om kvelden. Julemiddag får eg ta ein annan dag, kanskje. 1. juledag, som er vanleg arbeids- og skuledag her, reiser eg til Nima for å vere med ilag med engelskelevane mine der på kyrkja sin julefest. Og så skal eg sikkert spele på trøorgelet.

Julekorta har byrja å kome. Det er ifrå trufaste medlemmer av Lærernes Misjonsforbund. Tusen takk!

Sjølv veit eg ikkje NÅR eller OM det blir julepost i år. Får sjå om eg får inspirasjon ein dag.

Det ser ut som om eg får feire jul i leiligheita mi likevel. Eg har vore på husjakt, og er det vel framleis, men eg har ikkje funne noko som er godt egna endå. Føreløpig leiger vi rom på det internasjonale senteret for Bible Club. I går opplevde eg forresten noko kjekt, som eg vil avslutte med.
Eg hadde invitert nabokona i første etasje, ho som har klaga på bråk. Tenkte det kunne vere kjekt å bli litt betre kjende med kvarandre, og sleppe å stå ute i kulden og prate. Ho hadde med seg yngste dottera, som går i 2. klasse. Dei var her i tre timar! Kanskje dei rett og slett kosa seg og slappa av her. Og kanskje dei forstår også kvifor ungdommane liker å vere her.
Storesøstra kom også opp mot slutten og hjelpte til med å ete kake og havremakronar. Ho som vanlegvis er på puggeskule på den tida, var litt sjuk igår, så ho slapp å gå. Dermed hadde ho tid til ein liten pause med te og kaker. Det er ho vel unnt!
 Denne havremakronen var den einaste som var att på fatet etter at eg hadde fyllt på.
Og lillesøstra teikna portrett av meg. 😄
 
Eg er glad eg har fått meg nye venner. Og utgangspunktet for bekjentskapet var bråk frå Bible Club. No er dei takksame fordi vi har funne andre løysingar på fredagskveldane, så storesøster kan konsentrere seg om øving til opptaksprøver til vidaregåande skule. Første eksamen er i januar, så i år blir det ikkje tur til bestemora i nyttårshelga, men lesing og lesing... Eg er glad eg ikkje er ungdomsskuleelev i Japan!

Så vil eg ønskje dykk ei god adventstid fram mot jul!






Wednesday, November 29, 2017

Tøffelheltane

Ifølgje Wikipedia er ein tøffelhelt ein mann som vert kommandert rundt av kona. Men i Japan er det ikkje berre koner som går i tøfler. Her er det tøfler overalt, både heime og i kyrkja. Eigne dotøfler har vi, også.
Eg har hatt besøk av to heltar frå Kongshaug Musikkgymnas, to flotte representantar frå russekullet 2018. Som alle NLM-skular har dei russeprosjekt i eit misjonsland. Kongshaug har dette året valt barne-og ungdomsarbeid i Japan, og leiarane for russeprosjektet, Ole Henrik og Tonje, var på ein 10-dagars tur til Japan. Tre av dei dagane var dei på besøk hos meg, og det førte til at eg også fekk oppleve forskjellig som eg ikkje får til vanleg. Mellom anna å bli kledd opp som samurai, eller vere fotomodell i onsenbyen Tamatsukuri. Det kjem eg tilbake til.

Fredagskvelden vart det servert norsk raspeball på Bible Club. Eg raspa ikkje sjølv, men laga ball av mjøl som Ole Henrik hadde kjøpt for meg i Norge.

Av 2 kg ballmjøl vart det 46 ballar, med dott.
Norsk tradisjonsmat vart godt motteken. Men det vart mykje til overs, så eg har til ein Bible Club-middag til i frysaren.
Etter middagen gjekk vi over på kultursenteret og hadde bibelstudium og samtale. Dei norske 18-åringane fekk god kontakt med dei litt eldre japanske og internasjonale studentane. Denne kvelden las vi Bibelen på sju ulike språk!


På laurdagen fekk vi vere med på ein engelsk-guida tur i Matsue, med mellom anna japansk teseremoni og prøving av samuraidrakt.
Rogalending mot sunnmøring.

Denne samuraien er frå Ål i Hallingdal

Seinare på dag vart vi kledde opp i yukata-drakter og tildelt kvar vår tøfle. I mars neste år skal det vere tøfleturnering i bordtennis, og til PR-kampanjen ville dei ha utlendingar som spelar bordtennis med tøfler. Så når plakatane er klare, er det sjanse for at vi blir kjendisar i Matsue! Tøffelheltar!

I tillegg til oss tre norske, var der ein frå USA (trur eg han er) og ei frå Nepal.

Det går faktisk an å spele bordtennis med tøfle, men lett er det ikkje. Berre prøv!
Eg lurer på om eg skal melde meg på turneringa. Det hadde vore artig!

Tamatsukuri Onsen er ein plass med mange varme kjelder, som det er bygd hotell over. Her fekk vi varme oss i eit utandørs naturleg oppvarma fotbad.

Søndag var vi i Izumo kyrkje. Der deltok Ole Henrik med song, og Tonje spela piano. Dei fekk også treffe to andre vidaregåande-elevar. Dei to japanske jentene går første året.

Ungdommane utvekslar Facebook- og Twitterkontakter.

Tilbake i Matsue fekk vi med oss øvinga med felleskoret til julekonserten 2. desember, og dei to russane frå Kongshaug Musikkgymnas gjekk rett inn på tenor og alt på Halleluja-koret, for det syng dei også på Kongshaug!

Måndag morgon kunne vi endeleg sove litt lengre og slappe av, før det var pakking og avreise til Kobe. Eg skulle på styremøte der dagen etter, så då var det mest praktisk å ta dei med i bil. På veg mot Kobe var hadde vi også ein stopp på Hiruzen Bible Camp, der dei opna alle dører for oss, og etterpå serverte kaffi, te og kaker. Ekteparet Ohashi er verkeleg gjestfrie vertsfolk!

Dei viste stor interesse for korleis ungdommar i Norge samlar inn pengar til misjonen, og verka imponerte over innsatsen og fantasien deira. Misjonsløp, konsertar, flaskeinnsamling og veddemål, - ja, det er ikkje ende på kva ungdommar tek i bruk for å samle inn pengar til misjon i Japan. Men så er det ikkje noko lite mål dei har sett seg, heller. 40 russ har som mål å få inn 500.000 kroner!

Vil du følgje med Kongshaugrussen vidare, kan du gå på Facebook-sida deira. Der finn du også julegåvetips, og video frå korøvinga i Matsue, der dei syng Halleluja-koret.
Kongshaugrussen 2018




Saturday, November 11, 2017

I "vente og sjå"- modus

Då eg starta med bloggskriving, hadde eg vanlegvis eit nytt innlegg kvar laurdagskveld. Det er lenge sidan no. Men eg får prøve med litt oppdatering.

Måndag denne veka fekk eg endeleg ein etterlengta luftetur. Sjølve fjellturen tok berre 45 minutt frå parkeringsplassen, men eg og ei japansk veninne sat eit par timar på toppen og tok livet med ro.
 Der var også andre som naut sola og utsikta.

Elles har veka gått med til å sjå på hus og gruble over skal/skal ikkje flytte, styremøte på Hiruzen Bible Camp, diverse bibelstudium, og så Bible Club igjen i går kveld. Denne gongen hadde to av ungdommane reservert eit rom på det internasjonale kultursenteret og tok ansvaret for ein lovsongskveld, under namnet "La oss synge". Høyrest ganske nøytralt ut, ikkje sant?
Først samlast vi til middag hos meg. Ein times tid i vanleg middagstid må vel naboane akseptere?



Etter middagen forflytta vi oss over på det internasjonale senteret, som ligg ca ein halv kilometer ifrå meg. Der leia to av studentane oss i nokre engelske lovsongar, og den amerikanske studenten ga oss bibeloppgåver i samband med ein av songtekstane. Han plasserte ein japanar ilag med ein kristen utlending, så vi jobba med bibeltekstar parvis og deretter i grupper på fire.


Dette er også ein måte å drive Bible Club på. Dessverre reiser denne kristne studenten tilbake til USA i starten av desember, så det er litt usikkert korleis det blir vidare.
Neste veke har eg bestilt eit rom der vi kan ha både bibelstudium og teatime, under namnet "internasjonal klubb". Eg spelar med opne kort overfor dei som driv utleige, og dei hjelpte meg til og med med ordlyden for kva eg kunne skrive som innhald i klubben: "Å lære om språk og kultur i ulike land, på engelsk." Og religion og livssyn er også ein del av ein kultur, og Bibelen er i aller høgste grad språk/litteratur!

Den songen vi hadde bibelstudium over, heiter "Our God", "Vår Gud". I eit vers står det slik:

"And if our God is for us,
then who could ever stop us?
And if God is with us,
then what can stand against?"

Det vart ein liten konkurranse om kven som først kunne slå opp Rom. 8, 31, og den bibellærde studenten frå Nigeria vann.

"Kva skal vi så seia til dette? Er Gud for oss, kven er då imot oss?"

Eg trur at Bible Club er noko Gud vil, og noko han vil skal halde fram og vekse vidare. Kanskje på ein litt annan måte enn før. Foreløpig ser det ut til at vi får leige rom på dette senteret. Når eg søkjer om å leige, må vi betale, men når det er utanlandsstudentar som søkjer, får dei/vi bruke lokala gratis.
Der er også eit stort kjøkken, så om to veker planlegg vi også å lage middagen der. Og viss vi tek ibruk papptallerkenar, slepp eg også å møte dette når eg kjem heimatt om kvelden:


Så lenge vi får bruke det internasjonale kulturhuset, synest eg ikkje det er så om å gjere å finne ein ny plass å bu foreløpig. Men nokre meiner ditt, og andre meiner datt, og så må eg sjølv finne ut kva eg vil, også. Og kva som tener Guds rike best. Akkurat no er eg i "vente og sjå"-modus.

Skulle ønskje eg var like tolmodig som ei hegre som ventar på byttet sitt. Og at eg har visdom til å handle i rette augneblink, utan å forhaste meg.
Ver gjerne med og be om det!

Wednesday, November 1, 2017

"Der sol går opp og sol går ned"

Endeleg har eg sett sola stå opp i Solrenningslandet! Eg var ekstra tidleg oppe forrige onsdag for å reise på misjonskonferanse lenger nord i landet. Medan eg køyrde mot flyplassen i Yonago, fekk eg eit flott syn ifrå den berømte Ejima-brua. Men der gjekk det ikkje an å stoppe, så eg måtte vente til eg kom ned på andre sida og fekk svinge ut av vegen. På raudt lys rakk eg også å ta eit bilete.


 Bak skyene er himmelen alltid blå!



På Haneda flyplass i Tokyo venta eg eit par timar på denne finske familien som kom frå Okayama, og etter tre ulike togbaner fann vi etter kvart fram til plassen der vi skulle.
 
Her er vi både utlendingar og japanarar, - med det samme målet: Å bygge Guds rike i Japan. Sentral Kristus-forkynning og fokus på korleis vi kan byggje Kristi kyrkje i dette landet.
Med barn og frivillige som tok seg av barneopplegget, var vi over 600 med på denne konferansen.

Alle misjonærane både frå NLM og Frikyrkja var med. Her er nokre av dei.

Det har vore mykje å tenkje på i det siste, og humøret har ikkje alltid vore på topp, for å seie det mildt. Mangel på søvn etter fleire korte netter og intense konferansedagar gjorde det heller ikkje betre, og eg kjende meg dårleg førebudd til søndagen. Likevel gjekk det greitt å komme seg gjennom både søndagsskuleandakt og preike på gudstenester, med engelsk bibelklasse på ettermiddagen. Einaste åleinetid eg hadde den dagen, var i bilen til og frå Izumo, som tek ca 1 time kvar veg. Så det var godt å ha måndagen heilt for meg sjølv.

Frå igår til idag har eg vore i Nima igjen. På ettermiddagen har eg ei klasse med berre éin elev. Dei var to damer fram til i fjor sommar, men den andre har fått det så travelt at ho kan ikkje kome. Dermed får vi meir personlege samtalar no. I går tok eg utgangspunkt i Halloween og enda opp med Luther og reformasjonsjubileet.
Då engelsktimen var over, fekk eg denne utsikta ifrå andre etasje i kyrkja.


Eg rakk ein tur ned til stranda før sola gjekk heilt ned. Stemningsfullt! Ser du forresten han som sit med fiskestonga på biletet nedanfor?

 
Halleluja! 
Syng lovsong, Herrens tenarar,          
pris Herrens namn!         
Velsigna vere Herrens namn           
frå no og til evig tid!          
Der sol går opp og sol går ned,
skal Herrens namn vera lova.         
Herren er opphøgd over alle folkeslag,
hans herlegdom er høgare enn himmelen.

Salme 113, 1-4

Så var det tid for kveldsklassa. Her er det alltid god stemning. Vi avslutta med nokre fakta om korleis Nima Lutherske kyrkje vart til, med utgangspunkt i Wittenberg for 500 år sidan, via Norge og misjonærar til Kina, som seinare kom til Japan og Oda, og deretter til Nima i 1985.
Berre to av desse damene er kristne, men i denne gruppa les alle i Bibelen når vi er ilag. Ei av dei som ikkje kunne kome, hadde også lese Bibelen heime idag. (Eg ga henne "lekse"!)

 Her er det utdeling av frukt (kaki) til alle som vil ha. Denne hausten har eg kjøpt kaki berre ein gong, elles har eg fått. Eg fekk også med meg nokre søtpoteter heim.
Eg bruker ikkje å legge poteter i fruktfatet til vanleg. Dette var berre for å ta bilete. Frukta har eg fått frå fire forskjellige personar.

Takk til alle som har vore med og bedt for Bible Club og naboane mine. Eg har vore og sett på ei leiligheit, og neste veke skal eg sjå på to hus. Eg har også vore i kontakt med eit internasjonalt senter ikkje så langt herifrå, og eg skal bort og snakke med dei i morgon om det er mulig å få leige eit rom der nokre fredagar, iallfall fram til eg finn meg ein annan plass å bu. Be vidare om at vi må finne den beste løysinga! Må eg flytte, så må eg vel flytte...
Denne fredagen er det offentleg fridag, så då prøver vi med Bible Club på dagtid. Og eg skal få dei til å gå heim kl 18.