Sunday, November 25, 2018

Hushjelp frå Molde

Sist eg skreiv blogg, hadde eg besøk av turistar frå Norge. No har eg også besøk frå Norge, men det er ei dame som er her for å jobbe. Og jobbe gjer ho til gagns! Marit Nordhaug er tidlegare Japanmisjonær og er veldig glad i Japan. Det året eg var i Norge, var ho ute som voluntør og budde eit par veker i leiligheita mi. Mellom anna kokte ho middag for Bible Club, og ho fekk god kontakt med mange av ungdommane.

I haust er ho ute igjen. Dei første vekene var ho i Kobe, der ho var med dei minste barna til dei nye misjonærane når dei skulle bli kjent i den japanske barnehagen. Deretter var ho på Hiruzen Bible Camp og baka 104 grovbrød, som mellom anna vart serverte til frukost under arbeidarmøtet, og elles blir tatt med rundt i kyrkjene for salg, til inntekt for leirsenteret.
Både artig og overraskande var det difor at ho i ettermiddag i pinsekyrkja møtte igjen eitt av brøda ho hadde baka, som vart servert i pausen på korøvinga! Det er ikkje berre lutheranarar som er glade i Hiruzen og norske grovbrød!

Biletet over viser Marit ilag med to av dei som kom på Bible Club sist fredag. Fleire bilete følgjer, men først skal du få bli med ein tur til Arashima kyrkje, der vi var forrige søndag. Der var det fleire som hugsa Marit og familien frå den tida dei var i Yonago kyrkje, for omlag 35 år sidan. Nokre hugsa til og med namnet på alle fire borna. Sjå video nedanfor!



Desse to damene hugsa at søstra/dottera hadde gått til konfirmasjonsundervisning hos misjonærane i Yonago for omtrent 35 år sidan, og fått pizza og Cola.

 Her hos meg har det ikkje blitt verken pizza eller Cola, men det har blitt fleire gode kaker og middagar. Marit har baka og kokt til dei forskjellige bibelklassene og til "kyrkjekaffien" etter den internasjonale gudstenesta. Og ho har også vaska opp. Det er godt å ha hushjelp!

Medan ho styrte huset, tok eg meg ein to-tre dagars tur til Okayama og Kobe. I Okayama besøkte eg ein finsk misjonærfamilie, og etter styremøtet i Kobe, rakk eg ein tur oppom til familien Bergersen og fekk helse på minstemann.

Som de ser, så startar enkelte på jula litt tidleg her i landet...

I Kobe rakk eg såvidt å helse på fleire gjestar frå Norge, før dei kom etter meg til Matsue; to elevar og ein lærar frå Kristen Vidergående Skole Haugalandet (KVH). Skulen har Japan som misjonsprosjekt dette året. Dei tre unge damene var komne til Japan for å sjå på arbeidet her, og Bård Hauge tok dei med hit på Bible Club.

Den første japanaren som kom denne fredagen, helsar på dei norske. Sidan fredag var offentleg fridag, starta vi Bible Club med lunsj, og hadde heile samlinga heime hos meg.

Under bibelstudiet jobba vi med likninga om dei fire slags hjartejord. Kvar gruppe fekk ansvar for å presentere eitt av jordsmonna. Det ser ut som om Bård hadde ein god samtale med gutane på si gruppe.

Den japanske lærarstudenten peikar og forklarer om kva som kan hindre oss i å ta imot Guds ord i hjarta. Den norske læraren lyttar.

Her er resultatet frå dei fire gruppene. Fleire grupper hadde veldig konkrete døme på kva som kan fylle hjartet vårt og ta plassen for Guds ord. Siste gruppa hadde eit stort øyre, der såkornet går inn, og kjem ut igjen som fulle aks, som igjen gir frø, som blir sådd til nye, som tek imot. "Og det tek då aldri slutt!" var det ei som kommenterte.

 Denne fredagen var vi seks nordmenn på Bible Club og fem japanarar. I tillegg var det ungdommar både frå Vietnam, Eritrea, Kamerun og Sør-Afrika. Ein fin flokk! Marit har fått mange nye namn på bønnelista si, som allereie var lang frå før.

På tirsdag skal vi til Nima på engelsk bibelklasse der. Så er det bibelklasse på fredag føremiddag og Bible Club om kvelden. Laurdag blir bakedag for Marit, for søndag 2. desember skal vi ha internasjonal julegudsteneste med mat etterpå, og det tek hushjelpa seg av det. Sjølv må eg prøve å finne tid til å førebu det åndelege og musikalske innhaldet i gudstenesta. Men først er det måndag og fridag!

Du som ber, hugs på ungdommane som har byrja å lese og høyre Guds ord. Be om at det må falle i god jord!




No comments:

Post a Comment